Maritim arkeologi på land

Det maritimarkeologiske arbeidet på land kan anta ulike former, for eksempel registreringer langs strandsone og elvebredd, eller utgraving av båtstøer, naust og fiskeredskaper i fjellet. Her skal vi imidlertid fokusere på de seneste årenes store undersøkelser i de historiske havneområdene i Oslo.

Norsk Maritimt Museum har de siste årene utført en rekke større og mindre arkeologiske undersøkelser i og rundt Bjørvika i Oslo. Undersøkelsene har dels foregått som overvåkning ved oppgraving av sjøbunnsedimenter i åpen sjø, dels som overvåkninger og utgravninger av gjenfylt sjøbunn som nå er tørt land. 

De aktuelle områdene har sjeldent vært tilgjengelige for registrering i forkant av tiltakene, slik det ellers er vanlig. Flertallet av de arkeologiske utgravningene i Bjørvika har derfor pågått parallelt med tiltaket og vært en del av byggeplassen.

Dermed bestemmes tidspunktet for den arkeologiske undersøkelsen av fremdriften på byggeprosjektet, og tiden arkeologene har til rådighet er som regel svært begrenset. Arbeidet foregår i tillegg året rundt. Noen ganger er arbeidsforholde og krav til sikkerhet slik at vi ikke kan gå ned i den aktuelle grøfta for å se nærmere på masser og funn, andre ganger kan tidspress, mørke og kulde påvirke valgene av utgravnings- og dokumentasjonsmetoder.

Under overvåking av gravearbeidene på byggeplassen kan arkeologen gi anvisninger til gravemaskinføreren, og stoppe gravingen dersom det dukker opp noe av interesse. Da må arkeologene som regel trå til med krafse, spade og graveskje. 

Før funn kan tas opp og fraktes til museet, må de gis funn-nummer, beskrives og fotodokumenteres. I tillegg lages det tegninger, for eksempel av profiler, så langt det er praktisk mulig å komme til. Posisjoner måles inn med en totalstasjon.

Sammenhengende rester av båter deles som regel opp i sine enkeltdeler før de kan transporteres til museet. Dokumentasjonen skjer da lagvis i båten: Man nummererer, fotograferer og beskriver delene som ligger øverst før disse fjernes. Deretter gjentar man prosessen for neste lag med båtdeler. 

Fotografiene av hvert lag båtdeler brukes til å lage fotogrammetriske modeller i 3D, som deretter blant annet kan brukes til å lage plantegninger over alle lagene i båtfunnet. Disse er svært viktige for videre tolkninger i etterarbeidet, og for det videre dokumentasjonsarbeidet i museets Dokulab.