- 1/1
Arkeologene står og overvåker når gravemaskinen graver i leire på B8b Foto: NMM
Mange av funnene lar seg lett identifisere, som kokepotter, kuler, matavfall og lignende. Ved noen tilfeller er det derimot mye større usikkerhet rundt hva vi faktisk har funnet, og til og med vi arkeologer må tidvis vente i spenning på at andre kommer inn og hjelper oss med å løse mysteriet.
Et av disse tilfellene kom for et par uker siden, når metalldetektoren gav utslag på noe som kunne høres ut som bly og vi trodde at vi hadde lokalisert enda en blykule i leira. Gjenstanden viste seg derimot å være liten, tynn, flat og rund, nesten som størrelsen til en mynt… Kunne det virkelig være at vi akkurat hadde funnet den første mynten i det massive 1500-talls havneområdet vi har gravd i over 10 år?
- 1/1
Metalldetektor blir brukt fortløpende som en del av den arkeologiske undersøkelsen. Foto: NMM
Vi har trodd at vi har funnet mynter før, men i hvert av tilfellene har det vist seg å være en knapp. Selv om knapper også er kjempespennende og morsomme funn, er det er noe med å finne noe helt spesielt og sjeldent, som både er spennende og daterbart. Det som derimot er litt fortærende, er at vi ikke akkurat der og da kan finne ut av hva det er, men forsiktig må legge gjenstanden i en funnpose og i kjøleskap, uten å rense eller ta på den uten hansker. Gjenstanden blir så klart nøye studert før den blir lagt i posen. -Er det ikke skrift som kan skimtes mellom leira som fortsatt henger fast i gjenstanden? Og kanskje litt dekor? Eller er det deler av et knappefeste, igjen?
Konservatoren ble ringt og kom ut for å hente inn funnet, for det er de som best vet hvordan denne skjøre gjenstanden skal behandles for å hente ut mest mulig informasjon og forsøke å bevare den. Noe av det første konservatoren gjorde var å se på gjenstanden i et mikroskop. Hvis du vil se hva konservatoren så første gang han så på gjenstanden, se videoen under.
Gjennom mikroskopet kunne vår konservator bekrefte at den første mynten fra Oslos 1500-talls havn endelig var funnet! Men detektivarbeidet fortsatte. Mynten viste seg dessverre å være ganske medtatt og det var derfor utfordrende å tyde hva som var preget på den. Før noe mer behandling skulle gjennomføres ble mynten dokumentert med ved hjelp av en Artec Space Spider 3D-skanner. Skannet av mynten ble senere jobbet med i flere programmer for å visualisere relieffet, i et forsøk på å tydeliggjøre skrift og dekor. Dette hjalp noe, men det var fortsatt utfordrende å tyde hva som var preget på mynten.
Tiden var nå inne for å ta kontakt med to numismatikere, Svein Harald Gullbekk fra Kulturhistorisk Museum og Gitte Ingvardson fra Lunds Universitet, i håp om at de kunne fortelle oss noe mer om mynten. Begge var raskt enige om opphavssted og i hvilken periode mynten kunne ha vært produsert.
- 1/1
Visualisering av mynten med forskjellige programvarer. Illustrasjon: Sjoerd van Riel, NMM.
Vår mynt viste seg å være en Witten fra Tyskland. Witten var sølvmynter som ble preget først og fremst i nordre del av Tyskland fra andre halvdel av 1300-tallet. Dekorasjonen i midten på den ene siden av mynten er en pil, lik den på Stralsunds byvåpen («Stral» er pil på slavisk). Myntene herifra har blitt preget med en pil over en lengre periode, men likevel med litt forskjellige detaljer og skrift. Grunnet vår mynts noe dårlige forfatning var det først etter noen runder med Photoshop, hvor skannet av mynten kunne legges over andre eksempler av forskjellige mynter fra Stalsund, at den perfekte matchen ble funnet. Dette var en type mynt som er funnet i Norge noen ganger tidligere. Med referansemynten å sammenligne med, var det mulig å tyde skriften på den ene siden av vår mynt til: «▾MONETA▾NOVA▾SYNDᵥ38». Den andre siden har et kors, men der er skriften enn så lenge vanskelig å tyde. På de andre myntene som er funnet står det «DEVS▾IN▾NOM▾TVO▾SALV▾», som sannsynligvis også har stått på vår.
- 1/1
Bilde av mynt funnet på B8b sammen med referansemynt. Illustrasjon: Sjoerd van Riel, NMM.
Vår mynt er med andre ord preget i 1538 og kommer fra Stralsund, nord-øst i Tyskland. Dette gir oss blant annet en meget konkret datering og handelsforbindelse i vår videre jobb med å tolke alt det spennende vi finner fra Oslos gamle havn. Mynten ble funnet i lag vi tolker som deponerte i andre halvdel av 1500-tallet, som indikerer at den har vært i sirkulasjon i noen tiår, trolig på reise rundt i Nord-Europa, før noen mistet den fra et fartøy i Oslo. Mange hundre år etter skapte den begeistring og utløste et spennende detektivarbeid hvor alle i felt og flere andre både i og utenfor vårt museum var involverte. Nå er vi ekstra på alerten hver gang metalldetektoren piper. Er det en ny blykule eller knapp, eller kan det være vår andre mynt?
Referanser
Kokalj, Žiga and Maja Somrak 2019. Why not a single image? Combining visualizations to facilitate fieldwork and on-screen mapping. Remote Sensing 11 (7): 747.
Klemen Zakšek, Krištof Oštir and Žiga Kokalj. 2011. Sky-View Factor as a Relief Visualization Technique. Remote Sensing 3(2): 398-415.
https://nmf.nu/museum/funnkategori/mynter/tyskland/tyskland-1300-1871/stralsund/