Hopp til hovedinnhold

Arkeologiske prosjekter i Oslo havn

Der bygg og betong reiser seg i Bjørvika i dag, lå en gang Oslos havn. I over 20 år har arkeologer fra Norsk Maritimt Museum fulgt anleggsmaskinene tett, og avdekket skipsvrak og gjenstander som gir ny kunnskap om Oslos havnehistorie og fortidens fartøy.

Slik jobber vi i Oslo havn

I forbindelse med det store byutviklingsprosjektet i Bjørvika i Oslo har Norsk Maritimt Museum de seneste årene gjennomført en rekke arkeologiske undersøkelser i byens havneområder. Mange av undersøkelsene har foregått på det som en gang var under vann, men som i dag er tørt land. 

Byarkeologiske havneundersøkelser

De aktuelle områdene har sjeldent vært tilgjengelige for registrering i forkant av tiltakene, slik det ellers er vanlig. Flertallet av de arkeologiske utgravningene i Bjørvika har derfor pågått parallelt med tiltaket og vært en del av byggeplassen.

Dermed bestemmes tidspunktet for den arkeologiske undersøkelsen av fremdriften på byggeprosjektet, og tiden arkeologene har til rådighet er som regel svært begrenset. Arbeidet foregår i tillegg året rundt. Noen ganger er arbeidsforhold og krav til sikkerhet slik at vi ikke kan gå ned i den aktuelle grøfta for å se nærmere på masser og funn, andre ganger kan tidspress, mørke og kulde påvirke valgene av utgravnings- og dokumentasjonsmetoder.

Overvåking og dokumentasjon

Under overvåking av gravearbeidene på byggeplassen kan arkeologen gi anvisninger til gravemaskinføreren, og stoppe gravingen dersom det dukker opp noe av interesse. Da må arkeologene som regel trå til med krafse, spade og graveskje. 

Før funn kan tas opp og fraktes til museet, må de gis funn-nummer, beskrives og fotodokumenteres. I tillegg lages det tegninger, for eksempel av profiler, så langt det er praktisk mulig å komme til. Posisjoner måles inn med en totalstasjon.

Dokumentasjon av båtfunn

Sammenhengende rester av båter deles som regel opp i sine enkeltdeler før de kan transporteres til museet. Dokumentasjonen skjer da lagvis i båten: Man nummererer, fotograferer og beskriver delene som ligger øverst før disse fjernes. Deretter gjentar man prosessen for neste lag med båtdeler. 

Fotografiene av hvert lag båtdeler brukes til å lage fotogrammetriske modeller i 3D, som deretter blant annet kan brukes til å lage plantegninger over alle lagene i båtfunnet. Disse er svært viktige for videre tolkninger i etterarbeidet, og for det videre dokumentasjonsarbeidet i museets Dokulab.

 

Arkeologiske funn i Oslo havn

Les også:

Arkeologiske rapporter fra Oslo havn

Undersøking av Schweigaards gate 33. Sjakting med stratigrafisk registrering

Norsk Maritimt Museum - Arkeologisk rapport nr. 2017:2.pdf