Under utgravningen ved Bjørvika skole har arkeologene funnet fragmenter av middelalderske vesker og punger, blant annet lærstykker med hull til snøring, spor etter sømmer og kanskje til og med rester av hemper eller reimer til oppheng. Disse lærbitene var en gang del av noens personlige eiendeler – og de gir oss innsikt i både funksjon, mote og materialbruk i middelalderens Oslo.
Utgravningen under Bjørvika skole er nå mer eller mindre ferdigstilt og nå sitter vi og forsøker å få en innledende oversikt over alle gjenstandene vi har samlet inn. Så langt nærmer vi oss 2500 registrerte gjenstander (ikke inkludert matavfall). Hoveddelen er gjenstander av lær, og av disse har vi minst 15 deler av vesker og punger.
- 1/1
Lærveske, 15x18 cm. Denne godt bevarte vesken er laget av mykt lær. Formet i et firkantet stykke med en liten klaff øverst. Hullene langs kanten kan ha vært del av en lukkemekanisme, men de kan òg ha vært dekorative – kanskje for å gi vesken et personlig preg? Foto av Kirstine Møller Gray, NMM.
Små, men viktige
De fleste vesker i middelalderen var små og ble båret i beltet, gjerne festet med en lærreim eller snøring. De kunne henge synlig – praktiske og tilgjengelige – men også være skjult under kappen eller kjortelen. Det var ingen lommer i klærne, så vesken var helt nødvendig for å ha med seg det viktigste.
- 1/1
Veske med snøring. Dette store lærstykket har vært en veske, trolig båret i beltet. Til høyre og venstre ses jevnt fordelte snitt for snøring, som har gjort det mulig å lukke vesken. Midten av lærstykke i fotoet utgjør bunnen og siderne øverst og nederst har vært sydd sammen. To dekorative sømmer løper på begge sider av vesken. En slik veske kunne ha rommet mange små eiendeler, da den cirka har målt 17 x 19 cm, i sammensydd form.
Både kvinner og menn brukte vesker, men kanskje i litt ulike former. Menn bar dem ofte i beltet sammen med kniven, mens kvinner kan ha brukt snøreposer festet til snørelivet eller skjulte vesker under klærne.
- 1/1
Mulig pung, 20 cm bred i bunnen, 12,5 cm lang og 14, 5cm bred i toppen. Dette lærstykket har tydelige søm langs sidene og bunnen, hvor den har vært sammensydd. I toppen er en rekke vertikale snitt, trolig til en snøring. Formen og størrelsen tyder på at det kan ha vært en pung, kanskje brukt til å oppbevare mynter eller andre personlige gjenstander. Slike små vesker var praktiske og kunne lett festes til beltet eller bæres under klærne.
Håndlaget av lær – med personlig preg?
Veskene ble laget av garvet skinn, noen ganger av geit eller kalv for å få et mykt og smidig materiale. De ble skåret til og sydd for hånd, med hull til snorer eller spenner, og noen hadde kanskje dekor eller bumerker – små tegn som viste hvem som eide dem.
Vi vet fra historiske kilder at vesker kunne være enkle og hverdagslige, men også pyntet med metallspenner, pregede mønstre eller broderier, avhengig av eierens status. Av de 15 vesker og punger som foreløpig er registrert blant gjenstandene utgravet i tomta til Bjørvika skole er det kun to som kan ha hatt tilnærmet lik utforming. Det fremstår derfor som veskene ble tilpasset etter personlig smak, funksjon og tilgjengelig materiale, kanskje av en bredt spekter av produsenter, både mer spesialiserte og egenproduserte.
- 1/1
To detaljer fra Tacuinum Sanitatis (ca. 1450): Til venstre: en mann flytter ved. I beltet har han en simpel veske. Til høyre: en mann med oppakning på ryggen og en veske festet til beltet. Vesken er preget med mønster. Illustrasjonene viser hvordan vesker ble båret synlig og lett tilgjengelig – et praktisk og vanlig tilbehør i hverdagslivet i middelalderen. Kilde: Tacuinum Sanitatis, Bibliotheque nationale de France: https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b105072169/f36.planchecontact.r=tacuinum%20sanitatis
- 1/1
Stort fragment av en gjenstand i lær, muligens del av en veske. 27 cm i bunnen, cirka 25 cm i toppen. Denne store lærdelen har flere sømmer og spor etter tidligere sammenføyninger. Formen og størrelsen kan tyde på at den en gang var en del av en veske, men funksjonen er ikke helt sikker. Kanskje er det en større bag? Foto av Kirstine Møller Gray, NMM.
Hva hadde de med seg?
Det er fristende å lure: Hva lå i en middelalderveske?
Små mynter? En liten kam? En nål og litt tråd? En amulett? Sannsynligvis litt av alt. Vesker inneholdt det man trengte i løpet av dagen – og noen ganger kanskje mer personlige ting vi aldri får vite om.
Arkeologer har blant annet funnet en veldig liten lærpung i Bjørvika. Den er ikke større enn at den kan ligge i en håndflate, og det er lett å forestille seg at den en gang hang i beltet til en byborger på vei gjennom byen. Kanskje en kvinne som bar med seg en personlig gjenstand, kanskje et lite kors eller en amulett for beskyttelse.
- 1/2
- 2/2
Miniveske i lær. Denne vesken er bare 5x5 cm stor og består av et enkelt stykke lær, brettet og sydd i sidene. Øvert ses en fold og små løkker trolig til å henge på snor eller belte. Kanskje tilhørte den et barn, eller vært brukt til å bære noe svært lite – en amulett, en mynt eller et lite kors. Foto av Kirstine Møller Gray, NMM.
Det er også mulig at den lille pungen tilhørte et barn. Den er så liten at den lett kunne ha passet i hånden på en tiåring. I middelalderen fikk barn tidlig ansvar, og noen hadde egne oppgaver i husholdningen eller boden. Kanskje den var en gave – noe barnet hadde fått av en forelder og bar med stolthet. Selv uten innhold gir en så liten veske oss et glimt inn i et personlig øyeblikk fra middelalderens byliv – og kanskje til og med et barns verden.
Fra fragmenter til fortelling
Funnene fra Bjørvika minner oss om dette: at middelalderens mennesker hadde behov for å bære med seg ting, akkurat som oss. Selv om bare lærbitene er igjen i dag, er det nettopp disse fragmentene som gir oss innblikk i hvordan folk organiserte hverdagen – og hva de verdsatte.
- 1/2
- 2/2
Her er to punger i samme modell. Den ene, til venstre, er nesten intakt. Lærpungen er gått i stykker bakpå, men alle delene er til stede. Undersøkelser med metalldetektor forteller oss at pungen ikke har mynter i seg. Til venstre ses en fragmentert lærpung med tydelig skader. Man kan se hvor læret er revet i stykker og lærreim til å lukke pungen mangler. Foto av Kirstine Møller Gray, NMM.
Litteratur
Bauer, E. L., Berge, S. L., Eriksen, S. G., Hegdal, H., Stige, M. (2024) (red.) Det gamle Oslo 1000–1624. Cappelen Damm Forskning: https://doi.org/10.23865/cdf.239
Schia, E. (1987) De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo : 3 : "Søndre felt" : stratigrafi, bebyggelsesrester og daterende funngrupper. Alvheim & Eide
Tacuinum Sanitatis, Bibliotheque nationale de France: https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b105072169/f36.planchecontact.r=tacuinum%20sanitatis