Vår ære og vår makt

Prøvene begynte før stykket var helt ferdig, og det begynte straks å gå rykter om et «bolsjevikisk propagandastykke». Styret for Den Nationale Scene krevde å få lese gjennom manus, og vedtok så med tre mot to stemmer at prøvene skulle innstilles. Dette utløste en voldsom debatt i avisene og teatersjefen, Hans Jacob Nilsen, måtte true med å trekke seg for å få stykket oppført. Formannskapet i Bergen bestemte seg for å vurdere sitt forhold til Den Nationale Scene, og Nationaltheatret i Oslo gjorde det klart at de ville sette opp stykket. Dermed snudde ett av styremedlemmene, og prøvene kom i gang igjen. Den 4. mai 1935 hadde det urpremiere. Under den første runden var det omkring 30 000 som så det i Bergen og 50 000 i Oslo.

Handlingen er lagt til første verdenskrig og stykket bytter på å skildre livet til to hovedgrupper, sjøfolkene og skipsrederne. Ditlef, Freddy og Konraden er skipsredere i Bergen som utnytter sjøfolk som Vingrisen og Henry i en periode mellom 1917 og 1935. Forskjellene mellom fattige og rike kommer frem i holdninger og replikker. Rederne øser i seg champagne, mens arbeiderne på handelsskipene må øse vann ut av livbåter etter torpedering.

Et av poengene i stykket er at det ikke finnes noe opplagt «vi», og derfor heller ikke noe som er «vårt». Norge er ikke bare én ting. Og verden ser veldig ulik ut alt etter hvilket ståsted man ser den fra. Sjøfolkenes verden og virkelighet er ganske ulik fra redernes liv og verden.

Tittelen «Vår ære og vår makt» er hentet fra en strofe i «Norsk sjømandssang» (1868) av Bjørnstjerne Bjørnson, hvor det står: «Vor ære og vor magt, Har hvide seil os bragt». Tittelen leses helst ironisk, som et uttrykk for hvor langt skipsfartens praksis under første verdenskrig befant seg fra det ærerike bildet som Bjørnson tegnet.

 

Hele skuespillet «Vår ære og vår makt» er tilgengelig for alle på Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no