Bruddstykker fra en bryllupsfest i 1613

Første funn ut: et keramikkfat fra Werradalen i sentrale Tyskland

  • Werrafat fra 1613 funnet ved arkeologiske utgravninger i 2015 i Bispevika. (Foto/Photo)
    1/1
    Werrafat fra 1613 funnet ved arkeologiske utgravninger i 2015 i Bispevika.

Siden vi ennå ikke har startet utgravningen på tomta B8a vil første funn omtalt i denne føljetongen være fra utgravingen på nabotomta B3/B7 i 2015. Dette er et rikt dekorert keramikkfat på 37 cm i diameter med motiv av et par som holder et glass i hånden. Fatet er også påmalt årstallet 1613.

Slike fat med denne type dekor og motiv kalles for "Werrafat" etter stedet der de ble produsert, langsmed Werradalen i sentrale Tyskland. Fatene er kjent for sin karakteristiske dekor med hornmaleri i hvitt og kobbergrønt på lysebrun leire, med innrissede "sgraffito"-detaljer. De har ofte et motiv i sentrum, og det er gjerne et årstall malt på fatet.

Fatene er ofte tolket til å være gaver benyttet til spesielle anledninger, for eksempel forlovelser og bryllup. Det er trolig derfor man har malt en dato på fatet; for å markere begivenheten. Det ble funnet flere slike fat i forbindelse med utgravningen på tomta B3/B7, men dette var det eneste med et par tolket som brudepar som motiv. På denne tiden var det på kontinentet en bryllupstradisjon å sende rundt et fat eller en bolle for å samle inn alle gavene til brudeparet. Kan dette fatet ha blitt brukt i en slik seremoni? 

Werrafatene var tilsynelatende mest populære i perioden 1600-1620, og er i hovedsak funnet i urbane og kystnære strøk. Den eldste daterte Werra-keramikken er datert til 1568, den yngste til 1642. 

Werra-keramikken var i stor grad laget for eksport og kan gjenfinnes over store deler av Nord-Europa. Til Oslo kan fatet ha blitt eksportert direkte fra Bremen, som var utskipningshavn i munningen av Weser/Werra- elvene, eller kanskje av hollandske trelasthandlere som seilte nordover i ballast?

Hvordan et slikt flott praktfat endte opp i flere biter på havets bunn, innerst i gamle Oslo havn, kan vi bare spekulere i. Ble fatet mistet da det skulle lastes over bord på brygga? Nådde det aldri frem til det kommende brudeparet? Kan fatet ha blitt slengt veggimellom i sinne og frustrasjon i en ekteskapskrangel, eller var det et uhell der eieren sørget dypt? (Ødelagte gjenstander havnet ofte på sjøbunnen, da dette var datidens søppelkasse). Eller var det en av de mange bybrannene som til slutt ødela bryllupsfatet?

Dette får vi nok aldri svar på, så her slutter historien om ukas første funn. 


Kilde:​
Demuth, V. 2001. Weser and Werra Wares in Bergen. An Archaeological Perspective on Aspects of Daily Life in the Towns Early Modern Period. In Øye, I. (Ed.) Ships and Commodities. The Bryggen Papers Supplementary Series, Vol. 7, 69-137. Fagbokforlaget, Bergen