Vi har ikke helt oversikt over hvor mange forskjellige sko vi har funnet, da vi fortløpende jobber med å vaske og få oversikt over materialet. Så langt er det registret rester av godt over 200 sko, og vi blir ikke overrasket om vi runder godt over 1000 før vi er ferdige med å gå igjennom alt det vi har funnet.
Skoene tilhørte folk som beveget seg gjennom byens gater, mellom hjem, verksteder og marked. I middelalderens Oslo, gikk man overalt og skoene bar sporene. Sko var en viktig eiendel i middelalderen. De var kostbare å lage, og sleit man dem ut for fort, måtte man skaffe seg nye. Skoene vi har funnet i Bjørvika, viser tydelige slitasjespor. De har vært brukt, flere omfattende reparert, og til slutt er de kastet eller mistet. Tykke lag av vannmettet leire har sørget for at især lær har overlevd bemerkelsesverdig godt.
- 1/1
Det er funnet masser av lær sko i Oslo gjennom tiden. Denne typologi foreslått av Erik Schia i 1987, viser de mange forskjellige stiler som var på moten. Fra Erik Schia 1987: 402-403. Erik Schia
Håndverk: fra hud til sko
For å forstå disse lærgjenstandene må vi se for oss håndverkerne som lagde dem. I middelalderens Oslo fantes det egne skomakere og andre lærarbeidere – faktisk har arkeologiske spor av læravfall og skomaker-lester avslørt at skomakerne holdt til nord for Hallvardskatedralen. I verkstedene deres gikk prosessen fra dyrehud til ferdig produkt. Først måtte skinnet garves; det vil si renses og behandles med bark for å bli holdbart lær. Denne prosessen luktet ille og ble regulert av loven, så garveriene måtte ligge litt utenfor bykjernen.
Likevel er det funnet rester av bark, kar og redskaper knyttet til garving midt i skomaker distriktet.
- 1/2
Jost Amman, en sveitsisk kunstner, dokumenterte i 1568 en rekke yrker i sin bok om håndverkere. Skinngarveren renser and garver skinnet, før skomakeren tar over. Fra Jost Amman 1884: 125 https://archive.org/details/b24852429/page/n125/mode/2up Jost Amman - 2/2
En skomaker med sine lærlinger som illustrert av Jost Amman. Fra Lacroix 1876: 280 Jost Amman
Skreddersydd for føttene
Når læret var klart, kunne skomakeren sette i gang. Middelaldersko ble ofte laget etter vendsøm-metoden, altså at såle og overlær ble sydd sammen mens skinnet var vrengt med innsiden ut. Hele skoen ble sydd ‘opp-ned’, og da alle sømmene var ferdige, vrengte man skoen rettside ut. På den måten ble hovedsømmen mellom såle og overlær skjult på innsiden, godt beskyttet mot slitasje og vann. Skomakeren brukte en kraftig vokset lintråd og ofte to nåler samtidig for å sy en solid dobbelt søm rundt hele skoen. For ekstra styrke kunne man sy på et kantbånd langs åpningen eller rundt sålen. Dette fungerte både som pynt, men var også praktisk for å holde fasongen.
- 1/2
- 2/2
Begge disse skoene er typen reimsko. Den til venstre er høy og den til høyre er lav i ankelen. Den høye reimsko er 30 cm lang og svarer til en størrelse 46-47 i sko. Den lave reimsko er slitt og ikke i sin fulle lengde, men med sine 23 cm (uten spissen) svarer den omtrent til en størrelse 37.
Mange sko var enkle, men noen hadde ekstra detaljer: kantebånd langs åpningen, en ekstra rand mellom sålen og overlæret, og i enkelt tilfeller til og med dekor. Slike detaljer forteller oss at det var forskjell på folk – noen hadde råd til sko som var både praktiske og pene.
- 1/2
- 2/2
Dekorert forlær og sidesnøresko med dekorasjon. Sidesnøreskoen er 23 cm lang og svarer til en moderne størrelse 36.
Et fotavtrykk fra fortiden
Når vi i dag holder en av disse skoene i hendene, er det som å være nær personen som gikk med den. Vi ser hvordan læret er slitt akkurat der tærne bøyer seg, hvordan sålen er tynnslitt – eller helt slitt igjennom – under hælen og tåballen, og ofte spor etter reparasjon. Det er som et fotavtrykk fra middelalderen: et konkret bevis på et menneske har levd, gått og hatt et liv i byen her. Selv om skoen kanskje ble kastet, glemt eller mistet for hundrevis av år siden, bærer den fortsatt med seg en historie vi nå kan fortelle videre.
Litteratur
Amman, J. (1884) Jost Amman’s Stände und Handwerker mit Versen von Han Sachs. Munchen: Hirth: https://archive.org/details/b24852429/page/n5/mode/2up
Bauer, E. L., Berge, S. L., Eriksen, S. G., Hegdal, H., Stige, M. (2024) (red.) Det gamle Oslo 1000–1624. Cappelen Damm Forskning: https://doi.org/10.23865/cdf.239
Lacroix, P. 1876. Manners, customs, and dress during the middle ages, and during the renaissance period. London, Chapman and Hall: https://archive.org/details/mannerscustomsdr00jaco_2/page/280/mode/2up?view=theater
Schia, E. (1975) Skomaterialet fra ‘Mindets tomt’. Masteravhandling i Nordisk Arkeologi Oslo, våren 1975
Schia, E. (1987) De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo : 3 : "Søndre felt" : stratigrafi, bebyggelsesrester og daterende funngrupper. Alvheim & Eide
