Søk etter kanoner

I Glomma ved Langnes skanse i Askim kommune skulle det ligge 2-3 kanoner som ble dumpet ved tilbaketrekningen fra Langnes skanse den 9. august 1814. Historien er godt kjent og har vært – og er – mye referert til når det skrives om krigshandlingene og den norske hæren i 1814: Det besynderligste Træf ved Affairen ved Langnes, er vor Maade at forfølge Fienden paa, efter vi havde seiret. Den besto nemlig i: meget iilsomt at forlade Brohovedet, synke de kanoner der ikke i en hast kunde transporteres, og overlade Pontonerne til Floden.

Jacob Georg Meydell: Feldttoget i Norge 1814, s. 48-49, (1815)

3 kanoner som man ikke hadde hester til, blev senket i vandet og pontonerne (brobaatene) drev til dels ned over elven. Saa fort gikk det. Henrik Angell: Syv-aars-krigens for 17. mai 1807-1814. s. 316. (1914)

De kanoner, som ei hastig nok kunde føres over Broen, maatte nedsænkes, da Kongen raabte: «Hugg er Broen i stykker!» og snart saa man Broen overladt til Glommens strøm. Andreas Faye: Norge i 1814, s.150. (1863)

Brohodet ble forlatt, kanonene på høyre strandbredd kastet i elven, svenskene kunne fritt besette den østre bredden av Glomma, broen fløt ned med strømmen. Karsten Alnes: Miraklenes år 1814, s. 403. (2014)

Historien om kanonene er publisert allerede i 1815. Oberst Angell referer til hendelsen i sin bok om sjuårskrigen 1807-14 som ble utgitt ved 100-årsmarkeringen i 1914. Senest i Karsten Alnes sin bok i år, om miraklenes år 1814, nevnes det at de norske styrkene dumpet kanoner i Glomma under tilbaketrekningen.

Planlegging av søket

I forbindelse med Grunnlovsjubileet tok Østfold fylkeskommune og Riksantikvaren initiativ til å søke etter kanonene. Norsk Maritimt Museum ble bedt om å bistå, ettersom museet har Norges største fagmiljø innen undervannsarkeologi.

I den innledende planleggingen av søket ble de skriftlige kildene gjennomgått og vurdert. Det ble konkludert med at kanonene sannsynligvis var av jern med en vekt på 500 til 1000 kg per rør. To områder i elva ble sirklet inn som spesielt interessante. Gjennom disse områdene går det en trang djupål på opptil 30 meters dyp og sterk strøm. Dette ville gjøre søket svært teknisk krevende.

Den eneste realistiske metoden for et effektivt søk var å bruke et magnetometer. Et magnetometer er et svært avansert instrument som måler magnetiske variasjoner i omgivelsene. Sammenlignet med en metallsøker kan et magnetometer finne magnetiske objekter som ligger mye lengre fra søkeinstrumentet og har mer overdekking.  Et slikt instrument har imidlertid ikke norske undervannsarkeologiske miljøer.

Norsk Maritimt Museum tok derfor kontakt med kommersielle aktører. Via det Bergensbaserte firmaet Nearshore Survey AS kom museet i kontakt med det engelske firmaet BACTEC. De er spesialisert på magnetometersøk og arbeider i over 45 land med å lokalisere og tilintetgjøre miner og granater. BACTEC tente på den spennende historien og de tekniske utfordringene i prosjektet. Det endte med at BACTEC gikk inn i prosjektet med en betydelig egenfinansiering sammen med sine norske partnere FM-gruppens IMC-Diving og Seabed Services.

Søket

På morgenen den 30. juli 2014 samlet søketeamet seg i Askim. BACTEC ankom fra England med geofysikere, magnetometer og annet utstyr, Seabed Services kom fra Arendal med arbeidsbåt og båtfører, IMC-diving kom med survey-personell fra Bergen, Norsk Maritimt Museum og Riksantikvaren kom fra Oslo med undervannsarkeologer, og fylkesarkeologen kom fra Sarpsborg.

30. og 31. juli i år ble det gjort et omfattende søk etter kanonene i området der pontongbrua lå i 1814 og ut fra skansens høyre fløy. Først ble det hentet inn dybdedata for å få en oversikt over elvebunnstopografien i områdene. Magnetometersøket ble gjort med et Geomatrix G882LO magnetometer hengende 10 meter bak arbeidsbåten. Det ble kjørt et tett søkemønster med 2 meter mellom linjene. Strømmen og den kuperte elvebunnstopografien gjorde søket vanskelig.  Langs elvebunnen lå det mye synketømmer, men magnetometeret kan detektere gjennom dette. En strømførende kabel lå uheldig til i søksområdet, men viste også instrumentets følsomhet.

Det arbeides fortsatt med postprosessering av dataene fra søket. De foreløpige tolkningen viser at det er en rekke magnetiske variasjoner på og i elvebunnen. Disse er ikke inspisert visuelt og det er derfor ikke avklart om noen av dem er fra krigshandlingene i 1814, eller beskriver seg fra senere eller tidligere tider. Det er imidlertid allerede klart at det ikke er påvist mål som kan være større kanoner av jern.

Om kanonene hadde ligget i søksområdene, som er de mest sannsynlig ut fra kildene og de lokale forholdene, så hadde de nå blitt funnet. I samtiden var det å miste kanoner på en slik måte forbundet med skam, udugelighet og tap av ære. Definitivt ikke noe noen ville ha på sin CV. En historie om at man mistet/dumpet tre kanoner er i samtiden en anklagende pekefinger i retningen av en udugelig hærledelse og et lite kompetent offiserskorps i 1814. Kanonene som skal ha blitt dumpet i Glomma kan ha vært en fabrikkert sverting som har blitt gjentatt såpass mange ganger at den til slutt fremsto som en sannhet. Søket med magnetometer i Glomma synes omsider at etter 200 år kan myten om en kaotisk tilbaketrekning over Glomma under dårlig militær ledelse være avkreftet. Det hele kan ha foregått i såpass ordnede former at kanonene i det minste ble med. Men kan vi avkrefte myten ut fra dette søket? Hele elvebunnen utenfor og rett nedenfor skansen er ikke avsøkt. Kanskje er det fortsatt mulig at elvebunnen vokter hemmeligheter om kanonene fra slaget ved Langnes skanse 9. august 1814.

Den 9. august var det stort oppmøte med over tusen mennesker da 200-årsjubileet ble markert. Tiltede var Riksantikvar Jørn Holme, ordfører i Askim kommune, stortingsrepresentanter og andre prominente gjester.