Hopp til hovedinnhold

Skjelettfunn fra folkevandringstid

Høsten 2013 ble museet kontaktet av en yrkesdykker som hadde funnet deler av en hodeskalle ved Kjøkøya i Fredrikstad kommune. Den viste seg ved radiologisk datering å være fra 420-570 e. Kr. Det tilsvarer den såkalte folkevandringstiden her til lands.

  • Arkeologer klare til å undersøke funnstedet.
    Arkeologer klare til å undersøke funnstedet. NMM

Hodeskallen

Skallen ble funnet på omkring 3 meters dyp under en meter med leire ved Kjøkøya i Fredrikstad kommune. Finneren, yrkesdykker Henning Hodnemyr, kontaktet oss snarest. Glommadeltaet renner ut her og det er som regel strøm i overflaten. Elva sedimenterer også opp store mengder slam og vi var til å begynne med usikre på hvor gammel skallen kunne være, til tross for at den lå under en meter med leire. Museet tok derfor saken opp med politiet. Etter en kort rådslagning kom vi frem til at dette funnet ikke var en politisak, men noe for kulturminnevernet.

Vel tilbake på museet spekulerte vi videre omkring funnomstendighetene. Kunne det dreie seg om en russisk krigsfange som hadde fått en grunn grav i fjæra under 2. verdenskrig? Eller var funnet langt eldre? Uten supplerende gjenstandsmateriale å gå etter ble det besluttet å sende inn en radiologisk datering for nærmere avveining av saken. Resultatet var altså en datering omkring 420-570 e. Kr. Men ikke bare det, skallen ser også ut til å være utsatt for varmebehandling. Hvordan kan det ha gått til at man finner et brent skjelett under vann?

  • Deler av hodeskalle fra Kjøkøya.
    Deler av hodeskalle fra Kjøkøya. Pål Thome

En siste bålferd?

Fra sagaene kjenner vi myten om Balders bålferd. Han ble lagt i et skip som ble antent og sendt til havs. En lignende myte handler om sagnkongen Skjold, da han døde ble også han lagt i en båt og sjøsatt. Skjold ble riktignok ikke brent. I jernalder/vikingtid var det stor variasjon i begravelser og det kan tenkes at båtgraver med sjøsetting er vanligere enn vi har vært klar over, ettersom det er veldig vanskelig for arkeologer å finne igjen rester av denne type begravelser. Brannen ødelegger mye og havets organismer bryter ned resten. Men her står vi muligens overfor nettopp en slik begravelse der liket er lagt i en båt, satt fyr på og deretter sjøsatt ut Glomma. Deretter har bålet sluknet i kontakt med vann og restene har drevet inn på en grunne ved Kjøkøya og siden blitt sedimentert igjen av leire fra elva. Dette er en spekulasjon, men interessant nok til å forfølge videre. I elven Ganges i India er det stadig begravelser, kanskje det har vært lignende tilstander her til lands?

  • Konservator i arbeid.
    Konservator i arbeid. Ida Fløystad

Videre undersøkelser

Skallen ble funnet av en dykker som drev med anleggsarbeid og som prisverdig tok kontakt med oss. Vi har derfor en god posisjon for å gå videre med å grave etter flere skjelettdeler og kanskje finne rester etter en brent båt, tekstiler eller gjenstander. Vi kan også finne helt andre og overraskende funn. Eller ingen funn. Kanskje det er et funn fra land på Kjøkøya som er vasket ut og at dette ikke har noe som helst med båt å gjøre? Dette vil vi gjerne forsøke å finne ut av fremover. Arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har sett funnet og har ansvaret for funnet fremover.

Videosnutt fra tidligere undersøkelser i Løperen

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2