Brynestein-funn i Oslo havn - Funnet gir innsikt i middelalderens fraktmetoder

Skrevet av Pål Nymoen og Sjoerd van Riel

Geologisk analyse har vist at steinene stammer fra Eidsborg i Telemark[1]. Steinene herfra består av lys grå, finkornet kvarts-muskovitt skifer. De er sannsynligvis kommet sjøveien til Oslo, og ble trolig blitt mistet i forbindelse med omlasting mellom større fartøy og en mindre båt i havna.

Brynesteinene er mellom 25 og 68 cm lange og veier 1472 gram i gjennomsnitt. Minst to bryner ble gravd vekk under utgravningen før funnet ble oppdaget og totalt må samlingen ha bestått av minst 18 stein som til sammen veide opp mot 25 kilo. Brynesteinsbruddet i Eidsborg har vært i drift fra vikingtiden og opp til moderne tid og bryner fra Eidsborg har blitt funnet i arkeologiske kontekster enkeltvis og som forliste skipslaster mange steder i Nord-Europa, fra Island og England til Polen.

Eksport av steinprodukter fra Norge har vært et forskningstema ved Norsk Maritimt Museum i mange år, og i dette arbeidet som fortsatt pågår, utgjør skipslaster med brynestein fra Eidsborg en viktig kilde. Samlet er det til nå registrert 22 forlissted der denne handelsvaren er tolket som del av lasten. Fire av brynesteinslastene ligger i Vestland, de øvrige langs kysten av Agder samt i Vestfold og Telemark. Med et unntak, dreier det seg om ubrukte råemner til bryner med varierende lengde og vekt.

Studien har så langt gitt flere spennende resultater, et av dem er at det kan se ut til at steinprodukter som bryner, kleber og kvernstein kunne fungere som en omsettelig vareballast. Videre har fokuset på last av steinprodukter gjort det mulig å påvise forlissteder fra vikingtid og middelalder – på steder der alle andre rester av selve fartøyet for lengst er smuldret opp av tidens tann.

Undersøkelsene av forlisstedene har også dokumentert at det i enkelte tilfeller kan være snakk om spesialisert eksport av steinprodukter fra Norge. I fire tilfeller består nemlig lasten av en kombinasjon av kvernsteinsemner fra Hyllestad og brynesteinsemner fra Eidsborg. Da et av disse skipslastene ble undersøkt fant vi treverk fra fartøyet og en C14 analyse av dette viste at forliset skjedde ca. år 1050.

Siden mange av forlisene har skjedd på værutsatte kyststrekninger langs norskekysten er alt organisk materiale som oftest borte og det er få muligheter til å få kunnskap om hvordan steinen var pakket om bord i fartøyet. Et sjeldent unntak er Klåstadfunnet; en større skrogdel fra en båt som har drevet i land innerst i Viksfjorden i Vestfold ca. år 990. I bunnen av skroget lå det ca. 50 brynesteinsemner med en samlet vekt på ca. 11,5 kg. Arkeologene som undersøkte skrogdelen la merke til at brynene lå på et dekke av tynne hasselkjepper og mente dette var gjort for å beskytte steinlasten under seilas. 

Basert på skriftlige kilder som toll-lister, var en målenhet og samtidig en pakkemåte for utskiping av brynesteinsemner mellom ca. år 1500 og 1800 å legge dem i tønner.  Fra Langesund tolldistrikt er en del slike lister bevart, men det er ikke helt enkelt å utfra disse listene tolke hva et ”tønnemål” bryner konkret representerte i antall og vekt. Trolig var ”tønne” et mål på volum og ikke antall bryner. Eksempelvis framgår det av en årsoversikt for 1676 at det ble eksportert 24 000 bryner og at dette utgjorde 14 tønner.

I arkeologisk sammenheng er bryner pakket i tønner kjent fra kun et enkelt tilfelle, det dreier seg om en samling med 130 ferdig slipte bryner funnet på bunnen av Skienselva i kontekst med løse tønnestaver fra en ganske liten tretønne. Funnet er tolket som mistet dekkslast, er typologisk datert til 1700-1800 tallet og tønnens vekt er anslått til 30 kg. samlet.

 

Det som er særlig spennende med funnet vårt i Oslo havn, er at rester av vidjefletting omkring brynene finnes bevart. Vidjen så ut til å omslutte brynene i to separate bånd eller spenninger. Siden flettingen var laget av organisk materiale, lot den seg datere med karbondatering (C14). Det viste seg at brynesamlingen er fra rundt midten av 1200-tallet (AD 1223-1274 med 95,4% sikkerhet[2]). Vidjen er ikke bare interessant fordi den gir oss en mulighet for å datere funnet ganske nøyaktig, det er også et av veldig få eksempler på hvordan brynene kunne være pakket for transport i middelalderen.

Oss bekjent er ikke brynesteinspakker med vidjesurring tidligere påvist i arkeologiske kontekster verken fra forlissteder eller havneplasser i Norge. Som vi var inne på ligger de fleste brynesteinslastene vi har undersøkt på steder med kraftige formasjonsprosesser, følgelig har vi sparsomt med arkeologisk belegg for å si noe om hvordan steinen ble pakket om bord.

For å finne relevante parallelle funn må vi til Østersjøen der det er lokalisert to vraklokaliteter der vi finner tydelige likhetstrekk med ”brynepakken” fra Bjørvika. Det beste eksemplet finnes i vraket av en ca. 17 m lang kogg forlist ca. år 1300 ved Darss i Tyskland. Blant lasten i fartøyet ble det gravet fram tønner med svovel fra Island, reinsdyrgevir fra Norge eller Sverige, samt Eidsborgbryner pakket i bunter, surret med vidjer, og der hver pakke veide ca. 20 kg.

I skjærgården ved Nagu i Finland fant dykkere et skipsvrak datert ca. 1330, også her ble det blant lasten funnet brynesteinsemner som ble dokumentert in situ og der det så ut til at brynene var buntet sammen i tilsvarende ”pakker”.

I tillegg til de to nevnte funnene fra Østersjøen er det også relevant å se på eksempler fra andre funnplasser det det er dokumentert pakking av gjenstander med tilsvarende størrelse og vekt som brynesteinsemnene.

Et funn av en samling med jernstenger fra Gdańsk i Polen fra tidlig 1400-tallet viser at disse var bundet på en måte som sannsynligvis ligner på måten våre bryner var bundet på (figur 4).

Bunten fra Gdańsk består av to vidjer laget av bark, som sammen er sterke nok til å holde de tunge jernstengene på plass. Slike vidjer har også lenge vært brukt i Norge. De er ofte laget av bjørk, og enden kan har vært formet som en slags lås. Vidjen fra vår brynesamling er det ikke gjort noe vedartanalyse på, og vi kan ikke være helt sikre på hvordan den har sett ut originalt, men trolig har den sett ut noe som ligner på de som vises i figur 4 og 5.

3D rekonstruksjon

Ved å klikke på denne lenken kan du se 3D rekonstruksjonen på hvordan vår bunt kan ha sett ut når den ble mistet, med plassering av vidjene forenklet visualisert.

Transporten av bryner fra bruddene i Eidsborg 600 m.o.h ned til nærmeste utskipningshavn Skien har gått langs og over 12 mil lang vannvei som nå er kanalisert. I nyere tid foregikk hoveddelen av frakten ut til sjøen sommertid på båter og flåter mens i vikingtid og middelalder er det mye tyder på at brynefrakten foregikk på sleder vinterstid. Det er dermed en viss mulighet for at pakken med bryner som ble mistet under lossing eller lasting i Bjørvika var pakket klar allerede i steinbruddene og derfra kløvet med hest ned fjellet – eller kanskje ved lasting på slede nede ved innsjøen Bandak.

For handelsfolka fra middelalderen må det ha vært frustrerende å miste en kostbar handelsvare i sjøen. Vi arkeologer er derimot ganske glade for det, for det har gitt oss et unikt innblikk i hvordan denne kjente handelsvaren fra Telemark ble gjort klar for transport sjøveien i middelalderen.

Referanser og videre lesning:

Falck-Muus, Rolf 1920. Brynesteinsindustrien i Telemarken. Norges Geologiske Undersøkelser Årbok 1920, side 1-179.

Grue, Marja-Liisa P. og Wammer, Elling Utvik (red.), Sarah Fawsitt, Lin C. Hobberstad, Sjoerd van Riel, Christian Rodum og Kristina Steen (in prep.) Norsk Maritimt Museums arkeologiske undersøkelser Bispevika B8a

Loftsgarden, Kjetil og Rorgemoen, Dag (red.) 2022. Eidsborgbryne. Utmarksressurs og handelsvare i vikingtid og mellomalder. Vikingvegen 1

Lønaas, Ole Christian. 2001. Brynestein i middelalderen. En analyse av brynemateriale fra Oslogate 6. Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. IAKK, Universitetet i Oslo 

Nymoen, Pål 2011. Kun for den smarte skippers regning? Skipsvrak med omsettelig ballast: på sporet av kvernstein, kleber og brynehandelen fra Norge ca. 800-1800”, Irmelin Axelsen (red) Nicolay nr. 114, 2011, side 65-75

Ossowski, W. 2014. The Copper Ship’s cargo. I: W.Ossowski (ed.) 2014. The Copper Ship. A medieval shipwreck and its cargo. National Maritime Museum in Gdańsk. Side 241-300

---

[1] Øystein Jansen 2021: Geologisk beskrivelse av emne til brynestein. Mrk. 2018319 B8a x1141 - Bryne fra bunt (Notat/rapport)

[2] NTNU Vitenskapsmuseet, Nasjonallaboratoriene for datering, 14C Result Report - NTNU - TRa-14798.