Bispevika 23: Et lite skip med store dimensjoner

Da er det siste og åttende i rekken av våre nyoppdagete skipsvrak ferdig dokumentert i felt og delene er lagt opp i vannkar i påvente av videre dokumentasjon. Som alle skipsvrakene funnet i Oslo havn det siste tiåret har også Bispevika 23 sine særegenheter, overraskelser og hemmeligheter. Her prøver vi å se nærmere på noen av dem. Møt Bispevika 23!

  • Bispevika 23. Renset frem like før første foto og opptaksrunde.
    1/1
    Bispevika 23. Renset frem like før første foto og opptaksrunde. Foto: Lin C. Hobberstad for NMM

Bispevika 23 består av rester etter et litt over 11 meter langt subygd bunnskrog, lagt på en kraftig spunningskjøl. Opptil ti bordganger er bevart på styrbord side. Skroget er godt brent og over hele skipet ligger det et tynt lag med kull som trolig er rester etter den øvre seksjonen av skipet. Alle delene er i eik. Det ble funnet rester etter et ildsted, pumpekurv, en stor kveil med tau og et mulig tilhørende anker. Et av spørsmålene knyttet til Bispevika 23 er hva skal vi kalle skipsvraket? Er dette en båt eller et skip?

Båt eller skip?

Ofte skiller man mellom begrepene båter og skip på fartøy under og over 12 meter. De under tolv meter blir kalt for båter og de over blir kalt for skip. Dette er selvfølgelig en veldig forenkling av begrepene da både form og funksjon også kommer inn i bildet. Nettopp Bispevika 23 er interessant i denne sammenheng. Selve kjølen og nedre del av forstevn utgjør til sammen 11,1 meter og selv etter en rekonstruksjon vil dette skipet trolig være rundt 12 meter. Spørsmålet er: Skal denne da gå under kategorien båt eller skip?

Selv om Bispvika 23 er relativt liten i størrelse, er dimensjonene på konstruksjonselementene ikke det. Kraftige band, tykke hudbord og en massiv spunningskjøl og kjølsvin gir en følelse av overdimensjonering i forhold til størrelsen på selve skipet. Den kraftige spunningskjølen gjør også at skipet er svært skarp i bunn. Den dype og skarpe formen på det gjenværende skroget peker mot at Bispevika 23 trolig har vært en god seiler. I motsetning til flere av skipsvrakene funnet i Oslo som ofte trolig er bygget primært for å kunne bære stor og tung last, ser det ut til at Bispevika 23 primært er bygget for å seile godt.

Funn av Ildstedet antyder at vraket må ha hatt dekk. Om dette er heldekkende eller ikke, er uvisst. Ildstedet antyder også at skipet er tilpasset å spise og bo i, og understreker ideen om at Bispevika 23 har vært brukt til lengre reiser. Utformingen og bruken av Bispevika 23 tilsier derfor at dette har vært et skip.

Bli med på en liten snarvisitt i Bispevika 23

Anker i nærheten av Bispevika 23

Cirka 5 meter vest for skipsvraket forut på styrbord side, ble det funnet et stort anker. Ankeret ligger i samme lag som Bispevika 23 og plasseringen et stykke forut på styrbord side passer også bra med vanlig plassering av anker på slike skip. Men som alt annet på dette skipsvraket, virker ankeret overdimensjonert. Kan virkelig et så lite skip bære et slikt tungt anker, uten å krenge for mye til den ene siden? Det vil nok aldri kunne bevises om ankeret faktisk hører til eller ikke, men en ting som kan sjekkes ut er om en digital rekonstruksjon kan bære vekten av et slikt anker. Programmer som Orca og CFD (Computational fluid dynamics) er laget for å se hvordan digitalt utformede skip, med ulik last oppfører seg i vann. En eventuell rekonstruksjon kan hjelpe oss med tolkningen. Om ankeret imidlertid skulle høre til skipet, er dette med på å understreke at skipet trolig har ankret opp på dypere vann, ikke kun her inne i det grunne havneområdet.

  • Anker funnet på styrbord side av Bispevika 23.
    1/1
    Anker funnet på styrbord side av Bispevika 23. Foto: Kristina Steen for NMM

Godt bemidlede eiere?

Det er også registrert at de gjenværende bordene på skipet ser ut til å være av veldig god kvalitet. Relativt tette årringer og få antydninger til kvisthull gjør at disse tykke hudbordene (3 cm) ser ut til å være av god kvalitet. Siden eik var en mangelvare på denne tiden er det nærliggende å tenke at de som fikk bygget dette lille skipet var folk med relativt god økonomi eller hadde gode kontakter, siden de hadde tilgang på god eik. Siden skipet er antatt å være en god seiler er det også en mulighet for at skipet har et annet opphav en Øst-Norge. Dendroprøver av treverket er sendt inn til analyse og kan forhåpentlig avsløre både alder og proveniens.

På utsiden av skroget ble det funnet minst tre reparasjonsbord. Dette er spennende, ikke minst med tanke på at også reparasjonsbordene kan dateres og proveniensbestemmes. Minst en av de hadde nok årringer, så muligheten for datering og å finne opphavet av delen er tilstede. Siden skipene ofte måtte repareres på reise, kan slike bord, om vi er heldige, fortelle oss hvor dette skipet var akkurat når den ble reparert. Bordet kan altså ha et annet opphav og datering enn det resterende skipet.

Hva skjedde? Hvorfor brant skipet?

Så et siste spørsmål. Hvorfor brant skipet? Skipet ligger ikke i tilknytning til noen brygge og like over skipsvraket er det registrert et relativt tykt lag med kull, noe som antyder at skipet er brent på stedet. Mange av hudbordene og bandene er helt forkullet, og skipet har brent til langt under vannlinjen. Bevarte rester etter pumpekurv i akter og en stor kveil med tau liggende på kjølen helt forut, hinter om at skipet ikke har vært strippet for gjenstander før skipet sank og kan antyde at brannen kom uforberedt. Men hva kan ha skjedd? Det spørsmålet får vi ta med oss i de videre undersøkelsene, men et dramatisk øyeblikk har det helt sikkert vært.

Velkommen ombord!