Funnsituasjon
I dag ligger området Vaterland 1 (Id. 142002) ble funnet i langt inn på land. For 500 år siden var imidlertid vannstanden 1,7 meter høyere enn dagens nivå. Kart fra 1684 viser at Vaterland 1 må ha blitt deponert ved utløpet av Akerselva.
Den arkeologiske feltundersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Byantikvaren, Oslo kommune, som først oppdaget kulturminnet (Carrasco og Vangstad 2021). Selve vraket hadde en utstrekning på 2 x 5 meter og besto av tre bordganger på hver side, lagt på en 3,8 meter lang t-kjøl. Akterenden av skroget var borte, og verken for- eller akterstevn var bevart. Det ble registrert sju band i tilknytning til båtfunnet. Av disse var kun fem bunnstokker in situ, plassert i fremre halvdel av båten. Bunnstokkene besto av annenhver i eik og annenhver i furu. De resterende delene besto hovedsakelig av eik, med unntak av en del i nåletre tolket som list eller esing.
Hvordan har båten sett ut?
Hvordan Vaterland 1 opprinnelig har sett ut er det ingen som vet. Men det resterende materialet gjør noen tolkninger sannsynlige og utelukker andre. Rekonstruksjonen kan derfor sees som en troverdig tolkning av hvordan båten opprinnelig har sett ut. Vi kan oppnå mye verdifull informasjon ved å beskrive og forstå de teknologiske valgene i utformingen av Vaterland 1, både knyttet til bygging og bruk, mentalitet og maritime aktiviteter i Oslo havn i sen middelalder.
Det er laget flere tolkninger og modeller av Vaterland 1, og det er de vi vil fokusere på i denne artikkelen.
Versjon 1
I 2012 ble det laget en modell i skala 1:10 i forbindelse med masteroppgave ved universitetet i Oslo (Hobberstad 2012). I denne rekonstruksjonen var båten 7,8 meter lang, 3 meter bred og 1,7 meter høy. Basert på tette band i senter samt at profilen som lå direkte i senter over båten viste avtrykk etter fjernet "bjelke" som må ha ligget direkte over bandene, ble det konkludert med at båten trolig har hatt kjølsvin og dermed også vært seilførende.
Versjon 2
I 2017 startet byggingen av en fullskala rekonstruksjon av Vaterland 1. Denne fikk navnet Nordild og ble sjøsatt på vannspeilet i middelalderparken i Oslo i juni 2019. Rekonstruksjonen var en del av et samarbeidsprosjekt med Kulturetaten, Oslo kommune, der flere hundre skolebarn i alderen 6 – 12 år var med på å bygge båten. Målsetningen var å formidle deler av byens middelalderhistorie til Oslos befolkning.
Båtbyggingen ble utført av Lars Stålegård og det ble i forkant laget to modeller i 1:5 av Vaterland 1. For å kunne rekonstruere et arkeologisk båtfunn i fullskala, er modellbygging en helt essensiell del av arbeidsprosessen.
Den første modellen ble bygget med både furubandene og eikebandene til stede. Sammenlignet med modellen fra 2012 ble den ene løse opplengeren flyttet til motsatt side, og det ble tolket til at båten opprinnelig hadde hatt ni bordganger. En opplenger er en del av de tverrgåendene avstiverne i skroget (band) som sitter høyt opp mot ripa.
Versjon 3
Under byggingen av denne modellen ble det sendt inn en ny dendroprøve av furubandene som viste at disse bandene var hugget i 1584. Det ble altså klart at furubandene var sekundære og at båten trolig var bygget om omtrent 80 år etter at den først ble konstruert.
Det ble derfor bygget en ny modell, kun bestående av det som var tolket til å være fra den opprinnelige båten, med materiale hugget en gang mellom 1502-1505. Denne modellen har da kun beholdt eikebandene, og kun seks bordganger. Modellen viser kun en komplett side. Vinkel og bredde på bordgangene er basert på de gjenværende bunnstokkene og en rekonstruert opplenger.
En skannet versjon av modellen kan sees her:
Rekonstruksjonen viser at middelalderbåten Vaterland 1 trolig har vært rundt 8 meter lang og 2,6 meter bred. Det er antatt at både den ombygde og den originale Vaterlandbåten kunne seiles og ros.
Nordild fikk fire par årer, uten at vi vet helt sikkert om dette er riktig. I dag er den også utstyrt med rigg og seil.
Båten har trolig fungert som en lokal allbruksbåt/fraktebåt og kan med sine teknologiske og formmessige løsninger gi oss et lite innblikk i maritim aktivitet i Oslos havneområde i senmiddelalder. Ombyggingen har ganske sikkert vært et svar på et behov knyttet til den maritime aktiviteten lokalt i Oslo.
Nordild skal etter planen ligge på vannspeilet i middelalderparken og dermed brukes til formidling av maritime aktiviteter i middelalderens Oslo. Den flytende rekonstruksjonen vil der stå som et vitnesbyrd om tidligere tiders aktiviteter i Oslo havn, i en tid der vannveien fortsatt var den viktigste transportåren.