Alnaelva -elveavsatte masser i Oslos gamle havn

Store deler av det vi i dag graver ut i Bjørvika  var åpen sjø da Oslo ble en by i tidlig middelalder. . Alnaelva, som gjennom historien også har blitt kalt Loelva, utgjorde en naturlig bygrense for Oslo i sør. Den er Oslos lengste elv, med utspring i Lillomarka. I dag er elvas utløp rekonstruert med vannspeilet i Middelalderparken.

Elva fremstår i dag ganske annerledes enn den en gang har vært, da større deler av elva nå ligger tildekt, samt at vannstanden er betydelig redusert grunnet oppdemning i senere tid. Elva har vært seilbar inn til Kværnerfallene. Navnet forteller om kvernene som ble anlagt ved fossen her; hertug Håkon Magnusson gav en mølle til en lovmann, Amund, i 1290, og biskopen eide kornmølle fra 1300-tallet og fremover til godt etter reformasjonen i 1536. Som konge utnyttet Håkon Magnusson ikke bare vannkraften, men også leira langs elveleiet, da han rundt 1300 anla et teglverk til produksjon av stein, blant annet for å utvide Mariakirken og kongsgården.

Fra 1550 var det trevirke som dominerte produksjonen langs elvene. Sagbruksdriften ved Alna skilte seg fra den langs Akerselva gjennom å ha såkalte flomsager i stedet for årgangssager, slik det var langs Akerselva. Sagbruksdriften ved Alna var dermed en sesongsyssel, og produserte langt mindre sagflis som ble ført med elva ut i Bjørvika. Bjørvika blir beskrevet som langgrunn, ikke minst utenfor elveoset, og oppsiltinga av elveutløpet kan ha gått ganske fort etter hvert som handels- og byggeaktiviteten tiltok i og rundt Oslo havn.

Navnet Alna kan komme av norrønt ǫln, som opprinnelig betyr ‘albue’ og viser til elvens buktende løp gjennom Groruddalen, eller av verbalroten al-, ‘vokse’, «dvs. bli flomdiger, på grunn av elvens svært skiftende vannføring» (Tvedt 2010). Denne siste tolkningen er spesielt interessant når vi ser de tykke lagene med sand, kvist og flis som kommer til syne når vi graver ved utløpet av Alna, og som elva trolig har vasket ut i Bjørvika med ulike flommer gjennom århundrene.

I de elveavsatte lagene dukker det også opp ganske store mengder med funn av lær, tre og bein som elva har fraktet med seg fra forskjellige steder.. Håpet vårt når vi undersøker i nærheten av elvene, er at vi kan finne en av de små elvebåtene som fraktet dyr, mennesker eller varer opp og ned elva, noe som var mulig frem til begynnelsen av 1900-tallet.