Hopp til hovedinnhold

Skipsvrak i Kragerø

På slutten av feltsesongen i 2010 ble det funnet et spennende skipsvrak rett sør for Kragerø sentrum. Skipsvraket ble oppdaget i forbindelse med en undervannsarkeologisk registrering ved Næpa i Rørvik.

  • Kartet viser lokaliseringen av skipsfunnet og fortøyningsfestene på Næpa. Kart: Charlotte Melsom/NMM.
    Kartet viser lokaliseringen av skipsfunnet og fortøyningsfestene på Næpa. Kart: Charlotte Melsom/NMM.

Type vrak

I sjøen rett ut for badeplassen på Næpa ligger skipsvraket på 3,5 til 9,5 meters dybde. Vraket er godt synlig på sjøbunnen, men er svært nedbrutt og til dels overgrodd av vegetasjon. Skipets opprinnelige størrelse er uviss, men det bevarte skroget er trolig opp mot 15 meter langt. Skroget er bygd i kompositt kravell med tverrgående jernspanter og plankebekledning i tre.

  • De nedbrutte skipsdelene fremstår nærmest som skjelletter eller naturlig formasjoner. De sprikende spantene og overgrodde konstruksjonsdelene gjør det vanskelig å se hva slags skipstype det er.
    De nedbrutte skipsdelene fremstår nærmest som skjelletter eller naturlig formasjoner. De sprikende spantene og overgrodde konstruksjonsdelene gjør det vanskelig å se hva slags skipstype det er. Pål Nymoen/NMM

Denne konstruksjonsformen har gitt skroget ekstra styrke og elastisitet. Det ble ikke funnet rester av last, men enkelte gjenstandsfunn fra 1800-tallet som glassflasker og keramikkar, ble observert ved vraket. Skipsvraket har sannsynligvis vært et fiske- og transportfartøy.

  • Overgrodd skipsvrak. I mange tilfeller er skipsvrakene arkeologene finner på havets bunn dekket av tang og tare slik som vraket ved Næpa. Gjennom årenes løp har det også festet seg fiskekroker og dregger til skroget.
    Overgrodd skipsvrak. I mange tilfeller er skipsvrakene arkeologene finner på havets bunn dekket av tang og tare slik som vraket ved Næpa. Gjennom årenes løp har det også festet seg fiskekroker og dregger til skroget. Pål Nymoen/NMM

Forlissituasjon

Grunnen til at skipet sank er uklar, men det kan ha ligget oppankret ved Næpa over lengre tid. Seilskip i kompositt kravell ble bygd fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Fra slutten av 1800-tallet begynte omleggingen fra seil- til dampskip, og det var ikke uvanlig at skip som ikke lot seg ombygge til dampskip ble liggende å forfalle i opplag langs kysten. Langs land på Næpa registrerte arkeologene også flere fortøyningsfester. Festen utgjør forskjellige typer jernbolter og jernringer, slik som t-bolter, kryssholt og enkle stolper. Utover på 1900-tallet ble behovet for de gamle fortøyningsfestene avtagende da det ble bygd stadig flere brygger og kaier langs hele kysten.

Skipsfunnet og fortøyningsfestene er samlet sett viktige kilder til forståelsen av det maritime kulturlandskapet i Kragerø. Skipsvraket er vernet etter kulturminneloven § 14, men vil ikke bli berørt av utvidelsen av båthavna ved Næpa.

Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 2