Skipsfunn i Rørvik

NMM fikk nyss om det nye funnet gjennom en avisartikkel i Røyken og Hurum Avis. Noen dager seinere dro museet på befaring til Rørvik og alle delene som var tatt opp ble dokumentert og målt, og det ble sagd prøver som kan brukes til datering. Museet mottok resultatet fra dateringen i september 2012, og det viste seg at furutømmeret trolig er hugget etter 1828. Dette gjør det sannsynlig at båten har blitt deponert i vika på midten av 1800-tallet.

Et annet funn fra Rørvik ble rapportert inn til museet i 1988, etter at en fisker hadde satt fast garnet sitt i det. De to vrakene ligger ikke langt unna hverandre. Funnet fra 1988 ligger på ca. 5 til 15 meters dybde, mens funnet fra 2012 ligger svært grunt, på mellom 0,5 til 1 meter. Dette viser at Rørvik gjemmer på mange fysiske spor etter sjøfarten i Drammensfjorden. Funnet fra 1988 har en anslått datering til 1700-tallet og om dette stemmer finnes det altså arkeologiske spor i Rørvik med en ikke ubetydelig tidsdybde.

Da Rørvik-familien fant skipsvraket ble de ivrige på å finne ut hva det var de hadde oppdaget og tok i land flere båtdeler. Snart innså de at dette ikke var gunstig for kulturminnet, og at det var bedre å la båten ligge på sjøbunnen. Dette er en viktig erkjennelse som vi som jobber i kulturminnevernet ikke kan få understreket nok. Om du finner et kulturminne under vann, for eksempel et skipsvrak eller last fra et forlis, er det ulovlig å flytte på eller fjerne dette. Som finner plikter du å melde fra til kulturmyndighetene, og hos Norsk Maritimt Museum har vi laget et eget funnskjema som inneholder alle opplysningene vi trenger for å få registrert funnet forsvarlig i våre arkiver. Et skipsvrak har det i de aller fleste tilfeller langt bedre under vann enn på land. Om treverket får tørke vil det kollapse og rett og slett smuldre opp, og forsvarlig konservering av vått treverk er både tidkrevende og kostnadskrevende. Vi ønsker å ta vare på skipsvrakene som en del av et spennende kulturmiljø under vann langs kysten. Rørvik, som viser seg å skjule flere skipsfunn, er et godt eksempel på slike maritime kulturlandskap der mange hemmeligheter skjuler seg i mudderet under vann.