I utstillingen står samspillet mellom mennesket og havet i sentrum, med vekt på natur, ressurser, teknologi og forestillingsverden.
Med bakgrunn i museets rike båtsamling skuer museet tilbake, men stiller også spørsmål og peker på kommende utfordringer innen forvaltning av fisk, klima, hav, miljø og forurensning.
På grunnplan vises den norske kystbefolkningens liv på 1800-tallet.
I utstillingsarealet på mesaninene viser vi en arkeologisk utstilling om skip og sjøfart i Oslo havn på 1600-tallet, med båtfunn og andre gjenstander fra de store utgravingene som har foregått det siste tiåret i Bjørvika i Oslo.
Båtsamlingen
Utgangspunktet for utstillingen på grunnplan er båtsamlingen til Norsk Maritimt Museum. Dette er Norges viktigste landsdekkende samling med åpne tradisjonsbåter.
Grunnstammen i samlingen ble skaffet til veie av Bernhard Færøyvik.
Tyngdepunktet i samlingen dateres fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Hele kysten er representert, slik at hovedskillet mellom byggeskikken i Øst,- Vest- og Nord-Norge er tydelige.
Ulike bruksområder og lokale tilpasninger har nedfelt seg i byggeskikk som en rekke båtbyggertradisjoner eller dialekter.
Samlingen har en sterk estetiske kvaliteter og båtene er praktfulle eksemplarer på håndverkstradisjoner. Kjernen i utstillingen er 13 tradisjonsbåter fra 1800-tallet.
Skolebesøk i utstillingen
Om Båthallen
Båthallen var Norsk Maritimt Museums første bygning og utstillingshall på Bygdøynes. I 1958 åpnet den med tradisjonsbåter fra hele kysten og utstillinger om norsk sjøfart i seilskutetiden.
Båthallen og museets hovedbygg er tegnet av Trond Eliassen & Birger Lambertz-Nilssen. Hallen gjentar Frammuseets (1936) naustform, men i mindre skala. Hallen har ca. 736 m2 utstillingsareal på grunnplan og 150 m2 på mesaninen.
Etter å ha vært stengt siden 2009 kunne Båthallen åpne med rehabiliterte lokaler og nye utstillinger i 2022.
Rehabiliteringen og gjenåpningen ble støttet over statsbudsjettet. Også Bergesenstiftelsen, Sparebankstiftelsen, Stiftelsen UNI, Eckbos Legat og private bidragsytere bidro med betydelige midler til prosjektet. Stiftelsen Norsk Folkemuseum sto som prosjekteier for rehabilitering og ny utstilling, og det var museets egne fagarbeidere som sto for gjennomføringen av de museumsfaglige oppgavene i prosjektet.
- Prosjektleder for rehabilitering/bygg: Sivilingeniør Egil Eide, Asplan Viak AS
- Entreprenør for rehabiliteringsarbeidene: AF Gruppen Norge AS, representant Birger Kristiansen
- Arkitekt og interiørarkitekt: Arkitektselskap AS og Studio Kaels, representert ved Christian Ebbesen og Morten Kaels.
- Tekniske rådgivere: WSP Engineering, fagkompetanse koordinert av Daniel Ski.
- Julia Yran, utstillingsarkitekt
- Flash Studio, produksjon av film
- KulturIT, utvikling av digitale løsninger