Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum hentet ut en prøve fra et av spantene på skipet for å finne ut hvor gammelt det kan være. Ved hjelp av årringedatering kan man få et svært nøyaktig resultat for når treet ble hugget, dessuten omtrent hvor treet ble hugget. Nå har prøven kommet, og det viser seg at vraket er fra 1650 og bygget med furu fra østlandet.
Skipet er bygget i kravellteknikk, noe som gjorde det enklere å bygge store skip med god lastekapasitet. Skipet har vært på størrelse med en fregatt, et raskt krigsskip med plass til hundre mann. Likevel har nok dette skipet vært bygget med tanke på handel med tømmerplanker. Det er mer igjen av skipet i mudderet. Kanskje kan en arkeologisk undersøkelse i fremtiden avdekke konstruksjonsdetaljer og gjenstander slik at vi får vite enda mer om skipet?
Vraket er fredet etter lov om kulturminner, men det er anledning til å kikke på vraket. Mye er borte etter isskuring, men spantetoppene synes ved fjære sjø.
Skipet kan ha sett omtrent ut som denne nederlandske fløiten som ble brukt til trelasthandel ca. 1700.
Trelasthandelen i Son
Trelasthandelen ble en viktig næringsvei fra slutten av 1500-tallet, spesielt eksport til Nederland og etterhvert England. Mange hollandske skuter reiste til Son for å hente tømmer. Det var gode havneforhold og lett å eksportere tømmer. Dessuten forsøkte mange å unngå toll på varene i hovedstaden Christiania.
På dette kartet av Waghenaer kan man se at hele Oslofjorden er markert som Soonwater.