Rekonstruksjon av Lovundbåten

Sommeren 2017 ble et arkeologisk båtfunn utgravd av arkeologer fra Tromsø Museum og Norsk Maritimt Museum på øya Lovund i Lurøy kommune i Nordland. Funnet, som har fått navnet Lovundbåten, er datert til midten av 1400-tallet. Etter utgravingen ble hver enkelt båtdel dokumentert med FARO-arm, som har gitt tre-dimensjonale digitale tegninger av delene. Vi skal nå i gang med å rekonstruere båten i form av en fysisk modell i skala 1:5 basert på disse digitale tegningene. Målet er at modellen skal kunne gi grunnlag for en fysisk rekonstruksjon med originalmaterialet som skal stilles ut ved funnstedet på Lovund.

  • Bilde i fugleperspektiv av vraket av Lovundbåten.  De sammenhengende delene av vraket i midten av bildet er omgitt av en rekke løsrevne deler spredt ut over den midlertidig tørrlagte sjøbunnen.
    1/1
    Oversiktsbilde av Lovundbåten slik den ble funnet i felt. Norsk Maritimt Museum

Modellen bygges i plast og papp. De digitale tegningene av kjøl, stevner og innved (band, esing, knær, etc.) er bearbeidet og gitt overflater slik at de har kunnet 3D-printes i hvit polyamid.

  • Oversiktsbilde av de 3D-printede delene til modellen av Lovundbåten. Små båtdeler i hvit plast ligger spredt ut på et bord.
    1/1
    De 3D-printede delene basert på dokumentasjonen av Lovundbåten. Delene er i skala 1 til 5. Norsk Maritimt Museum

Hudbordene, derimot, skrives ut i 2D: Etter nødvendig bearbeiding er de digitale tegningene av bordene skrevet ut på egnet papir, som limes på bokpapp i ønsket tykkelse. Å kombinere innved av plast med hudbord av papp er en velprøvd fremgangsmåte for denne typen båt- og skipsmodeller. Det er mulig å bearbeide hudbordene slik at de også kan 3D-printes, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig for dette funnet, blant annet på grunn av bordenes svært varierende bevaringsgrad. Det er nemlig lettere å rekonstruere bordene fysisk med papp enn digitalt og med plast. Når utskriften av bordene er limt på pappen, sages de individuelle bordene ut på en liten båndsag, naglehullene bores og su og skaringer skjæres/høvles til. Prosessen minner litt om ekte båtbygging!

  • Tegninger av tre hudbord og et reparasjonsbord fra Lovundbåten, skrevet ut på papir i skala 1:5 og limt på bokpapp.
    1/1
    Tegningene av tre hudbord og et reparasjonsbord skrevet ut på papir limt på bokpapp. Delene skal bearbeides videre før de kan plasseres i modellen. Norsk Maritimt Museum

I teorien er da modellen klar til å monteres: Kjøl og stevner settes sammen og festes i en treramme, hvorpå hudbordene og til sist innveden plasseres, slik fremgangsmåten er for en klinkbygd båt. Når det gjelder arkeologiske funn, er det imidlertid ikke fullt så enkelt. De færreste fartøyer som har ligget i bakken, eller på sjøbunnen, i noen hundre år er lenger komplette.

Gjennom årenes løp har deler løsnet fra hverandre, gått i oppløsning, blitt spist av trespisende organismer og blitt borte. Lovundbåten ble også skadet av gravemaskingrabb i 1976, da man hentet ut sand fra Hamnholmvalen. Delene som er igjen kan dessuten ha fått en ganske annen form enn den de hadde da de satt i båten. Det kreves derfor en hel del detektivarbeid for å rekonstruere et arkeologisk båt- eller skipsfunn. Jo mer fragmentert og mindre komplett funnet er, jo mer krevende blir rekonstruksjonen. Prosessen kan kanskje sammenlignes med å bygge et puslespill i 3D, hvor mange av brikkene er helt borte, mangler deler eller er blitt forvrengte. Bildet på lokket av esken er dessuten blitt borte for lengst!

Nedenfor er en 3D-modell av utgravningssituasjonen fra sommeren 2017 som gir et godt inntrykk av hvor mye som var bevart av Lovundbåten:

En av de største utfordringene når det gjelder Lovundbåten er at verken kjølen eller stevnene er funnet i sin helhet. Kjølen er i tre deler, og det mangler et lengre parti mellom den fremste og midtre delen. Dermed vet vi ennå ikke sikkert hvor lang kjølen har vært. Heller ikke stevnene er bevart i sin helhet, og vi har så langt ikke en eneste komplett bordgang (bord fra stevn til stevn).

  • To 3D-printede båtdeler, av det som antas å ha vært deler av for- og akterstevnen i Lovundbåten, i hvit plast på mørk bakgrunn.
    1/2
    3D-print av de to antatte stevndelene vi har bevart. Norsk Maritimt Museum
  • Nærbilde av 3D-printede kjøldeler i hvit plast montert på treramme. Et av kjølbordene i papp er også montert på babord side av kjølen.
    2/2
    De tre kjøldelene og et kjølbord midlertidig montert på ramme. De to kjøldelene til venstre (akter) passer sammen, men hvor stor avstand skal det være fram til fremre del? Dessverre når ikke det bevarte kjølbordet på bildet langt nok frem til å hjelpe, men vi jobber med saken. Norsk Maritimt Museum

Det skal likevel la seg gjøre å finne ut av disse tingene. Ved å sette sammen de delene som faktisk er bevart og dokumentert, får vi et første utgangspunkt for å tolke hvordan de manglende delene av båten kan ha sett ut. Her vil all dokumentasjonen, både fra utgravningen og etterarbeidet, spille en viktig rolle, men vi må nødvendigvis også se til samtidige, sammenlignbare arkeologiske funn og historiske kilder for å finne formen til Lovundbåten.

Oppdatering 1. juni: babord side tar form

Det ble sagt innledningsvis her at modellbyggingen minner om ekte båtbygging. Det er selvsagt en sannhet med modifikasjoner, som bildene nedenfor viser. Med så mange "unknowns" som vi har i Lovundbåten må vi nødvendigvis gå litt utradisjonelt til verks. Babord side er den best bevarte på båten, og for å komme nærmere båtens totale lengde har vi derfor valgt å bygge opp denne sida så langt det lar seg gjøre med de delene som var bevart.

  • Modellen av Lovundbåten sett akter- og nedenfra. Bord i papp holdes på plass av klyper i tre og snører hengt opp i treramme.
    1/2
    Modellens babord side sett nedenfra og fra akter. Vi begynner å ane en viss form! Denne vil dog endre seg når vi begynner å dra bordene inn mot den ennå ikke-eksisterende akterstevnen. NMM
  • Arkeolog bøyer seg over og arbeider på innsiden av en uferdig båtmodell i plast og papp. Modellen er støttet opp i en treramme ved hjelp av klemmer og klyper i tre og plast, samt snører på flere steder.
    2/2
    Modellbygger Christian tester plasseringen av en bunnstokk i Lovundbåten. NMM

Vi kommer til å forsøke å bygge videre så langt det lar seg gjøre med det bevarte materialet. Dette vil gi oss noen linjer og mål som vi kan bruke til å rekonstruere de delene som ikke lenger finnes. Før vi kommer dit, gjenstår det mye arbeid. Styrbord side skal etter hvert gis mer oppmerksomhet, og vi har en hel masse store og små deler med usikker plassering som vi gjerne vil ha inn i skroget. Forhåpentligvis kan disse fylle ut noen av hullene vi har i skroget per nå.

  • Innsida av babord skrogside i plastmodellen av Lovundbåten.
    1/1
    Innsida av babord skrogside i modellen sett forfra. Det gjenstår ennå mye arbeid. Kan de mange løse delene fylle noen av de mange tomrommene? NMM

Oppdatering oktober 2018

Vi beklager at det har gått så lang tid siden siste oppdatering på denne siden. Etter noen utfordringer knyttet til blant annet størrelsen på ramma til modellen, er vi nå glade for å kunne rapportere at byggingen av modellen omsider går fremover igjen. Kjølen er rekonstruert til det vi tror er riktig lengde, og begge stevnene er rekonstruert så å si helt fra bunnen av. Disse er montert i rammen, og en del av hudbordene er på plass. Vi er i skrivende stund i ferd med å legge på fjerde omfar. Noen av bunnstokkene har også blitt satt på plass slik at vi har flere holdepunkter for bordenes vinkel og bredde. Det er tidkrevende og møysomt arbeid, men det går fremover!

Vi har et kamera montert på veggen i rommet hvor modellen bygges, og det tas bilder ettersom skroget gradvis vokser frem. Foreløpig er det ikke all verden å se, men vi håper at det kan bli en fin video når modellen er ferdig. Vi kommer til å oppdatere denne snutten etter hvert som båten tar form.

25.01.2019: Ferdig modell

Vi har endelig satt strek for arbeidet med modellen av Lovundbåten. Nå gjenstår bare en oppmåling av modellen før den kan sendes til Lovund, slik at vi får en digital versjon som kan testes for blant annet stabilitet og lasteevne.

  • 1/1