Flisevraket - et middelaldersk byggeprosjekt - i 3D

Øygruppa Selør på vestsiden av det beryktede Lindesnes er en naturlig havn og derfor et svært viktig maritimt knutepunkt på norskekysten med stor tidsdybde. Sagaene forteller for eksempel om gjentatte kongebesøk i havna, det kanskje mest kjente er Olav den helliges overvintring her i 1028. Her finnes også en uvanlig rik kulturarv både over og under vann, som spenner fra middelalderen og frem til våre dager.

  • Dykker undersøker vrak under vann.
    Dykker fra Norsk Maritimt Museum undersøker Flisevraket i Selør utenfor Lindesnes. Norsk Maritimt Museum

Et skipsfunn kalt Selør 3, eller «Flisevraket», ble gjort i 1987 og stammer fra senmiddelalderen. Vraket består bl.a. av en intakt skipslast med keramiske gulvfliser, 11 store møllesteiner i vulkansk tuff og kobberbarrer. Inne i selve havnen på Selør ligger et annet vrak med kalkmørteltønner, det såkalte «Tønnevraket». En hypotese er at de to skipene var en verdifull fellestransport av bygningsmaterialer da de sank. Sett i sammenheng med konteksten, det vil si innseilingen til den gamle havna, har Flisevraket svært stor opplevelses- og kildeverdi. Med et økonomisk bidrag fra Riksantikvaren dro NMM til Selør i oktober i 2017 for å dokumentere vraket ved hjelp av fotogrammetri, en moderne dokumentasjonsmetode hvor har vi muligheten til øke presisjonen i dokumentasjonen betraktelig.

Fotogrammetri er en metode hvor man lager en digital 3D-modell basert på en større mengde foto av objektet tatt fra flere vinkler. Fordelen med fotogrammetri i felt er at det er svært tidseffektivt i forhold til for eksempel plantegning. Metoden er også objektiv i den forstand at mange typer data og detaljer kan hentes ut i etterkant. Flisevraket ligger på mellom ca. 16 og 24 meters dyp, og dykkeren har derfor svært begrenset tid på bunnen. Effektiviteten i metoden var derfor en stor fordel på denne lokaliteten.

Undersøkelsen måtte planlegges nøye om vi skulle få et godt resultat. Det første vi gjorde, var å legge ut markører på sjøbunnen rundt den synlige lasten. Disse skulle senere brukes til å skalere den digitale modellen for å få den helt målefast. Deretter svømte vi med fotokamera i et planlagt system over lokaliteten for å få full dekning fra alle vinkler. Da billedtakingen var unnagjort, ventet et omfattende arbeid på PC´en. Resultatet fra dokumentasjonen i 2017 kan ses på bildet under. Vi har nå en digital 3D-modell av lokaliteten, hvor vi kan studere lasten i detalj og måle avstander og volum. Ut i fra denne modellen vil vi fremover kunne gjøre nøyaktige beregninger av lastens tyngde, og kanskje si noe mer om skipet som fraktet den? Så langt er vi imidlertid ikke kommet ennå. 3D-modellen er også et godt utgangspunkt for overvåkning av dette verdifulle kulturminnet. Ved å gjenta dokumentasjonen, fortrinnsvis innen fem år, vil vi kunne sammenligne resultatene og vurdere om tilstanden endres (hva og hvor mye forsvinner?). Ytterligere tiltak for å sikre kulturminnet vil da kunne vurderes.

Les rapporten fra dokumentasjonen av Flisevraket her: