Hopp til hovedinnhold

Blücher

Den tyske krysseren Blücher skulle sammen med flere krigsskip gå inn Oslofjorden tidlig om morgenen 9. april 1940. Hitlers plan var å angripe Norge. Hele flåteoperasjonen ble forsinket fra Tyskland. For å ta igjen tapt tid ble det besluttet å sende Blücher først forbi festningen Oscarsborg i Drøbaksundet. Det endte med at Blücher ble senket etter ildgivningen og okkupasjonsplanen ble forpurret.

  • Krysseren Blücher testes ut
    1/1
    Blücher testes ut. Foto: Bundesarchiv

I dag ligger vraket og restene etter Blücher på dypt vann. Men hvorfor er vraket i dag fredet? Hva ligger igjen der nede? Betyr egentlig de materielle restene noe for oss i dag? Hva skjer med vraket? Her forsøker vi å svare på noen av disse spørsmålene.

Vraket fredes

Vraket etter krysseren Blücher ble fredet etter vedtak av Riksantikvaren i 2016. Norsk Maritimt Museum ble samtidig utnevnt til myndighet for dispensasjoner fra fredningen. Bakgrunnen for fredningen var at dykkere hadde fjernet atskillige gjenstander fra vraket over tid. Med en fredning ville man oppnå at skipet og gjenstandene kunne ligge i fred. Det ble samtidig nedlagt et dykkerforbud på skipet.

Skipet synker

Etter at Blücher ble truffet om morgenen den 9. april, ble det besluttet å la ankrene rause ut for stanse skipet og slokke de voldsomme brannene om bord. Skipet hadde mistet styringen etter ildgivningen. På grunn av ankerfestene i sjøbunnen ble hele skipet dratt rundt da det kantret slik at baugen nå peker ut av fjorden. Rundt 350 av manskappet omkom (Haarr og Melien, The sinking of Blücher). Mange brant til døde i overflaten etter at olje fra skipet tok fyr. Videre var det så kaldt i vannet at andre frøys i hjel. Flere må også ha omkommet av selve ildgivningen. Vi vet i dag at svært få omkomne ligger igjen inne i vraket. På bakgrunn av meldinger fra dykkere og inspeksjon med undervannsfarkoster ser det heller ikke ut til å ligge levninger på sjøbunnen rundt vraket.

  • Tyske soldater som har reddet seg i land. Blücher synker i bakgrunnen.
    1/1
    Tyske soldater som har reddet seg i land. Blücher synker i bakgrunnen. Foto: Arkivverket

Skipet ble et problem etter krigen

Etter krigen var skipet et problem ettersom det lakk store mengder olje. Propellene ble berget ved hjelp av sprengning. Disse var av bronse og ble smeltet om. To av ankrene ble også hevet. Det ene befinner seg i dag i nærheten av Drøbak kirke, mens det andre står på Aker Brygge i Oslo. På 1990-tallet ble det gjennomført en større operasjon for å pumpe ut olje fra vraket. Det er fremdeles olje igjen i vraket sammen med en betydelig mengde ammunisjon.

Skipet brytes stadig ned av ulike prosesser. Naturlige prosesser bryter ned stålet, mens organismer spiser opp for eksempel treverk. Større fartøyer passerer også rett over vraket og det er grunn til å tro at propellene skaper vibrasjoner i vannsøylen som gradvis skader skipet. Det er i dag en sprekk på 1,5 meter på tvers og det kan se ut som hele skroget er i ferd med å brekke. Det grunneste partiet av vraket ligger på 60 meters dyp, mens det dypeste ligger på 90 meter.

Krevende å dykke på vraket

Dykking på vraket er krevende på grunn av dybdene. Vanlig sportsdykking regnes som nokså trygt med rett kursing og utsyr ned til rundt 20 meter. Dykking på Blücher har vært mer tilgjengelig de siste 20-årene på grunn av teknologisk utvikling av pusteapparater og forbedret kunnskap. Det er som nevnt et dykkerforbud på vraket, men museet kan gi dispensasjon fra dette forbudet. Museet gir som regel dispensasjon fra forbudet dersom dykkerne holder seg til regelen om å se og ikke røre gjenstander eller vraket. Skipet er i dag en krigsgrav og dykkere skal derfor opptre aktsomt og respektfullt. Generelt sier vi om dykking på fredete skipsvrak i Norge at vi sammen skal verne om vår felles kulturarv.

  • 1/1
    Her ser vi Blücher ligge opp ned i Drøbaksundet. Legg merke til at det er en stor sprekk midt på skroget. Skipet er i ferd med å brekke opp. Animasjon laget ved hjelp av multistråle-ekkolodd av EIVA Multistråle ved Styvehavn på oppdrag av Kystverket.

Hva gjør vi med Blücher nå?

Ofte når arkeologer ved museet jobber med eldre skipsvrak forsøker vi å forstå hvordan farkostene kan ha sett ut. Når det gjelder Blücher, så har vi så god dokumentasjon gjennom skipstegninger og bilder at vi vet ganske godt hvordan skipet så ut. Da er det andre problemstillinger som er viktige. Andre steder i verden har det vært viktig å dokumentere forfallet som har satt inn på krigsvrak. Vraket er i stadig endring og forfaller i stadig større grad. Sprekken på 1,5 meter er det tydeligste tegnet på det. Samtidig er det trekk ved skipet som virker overraskende godt bevart. Hele dekket av 4 cm tykk tik er mer eller mindre intakt, noe ikke ville vært tilfelle med andre krigsvrak i for eksempel Middelhavet. Videre kan skader på skipet ha oppstått under ildgivningen og kan gi oss ny kunnskap om selve trefningene.

Det er viktig for NMM å få laget en målbar modell av skipet slik det ser ut akkurat i dag. På den måten kan vi få et øyeblikksbilde av vraket og forfallet slik det fremstå i dag. Dokumentasjonen bør gjøres tilgjengelig for publikum.

Et annet spørsmål er hva vi skal gjøre med alle gjenstandene som ligger i og rundt vraket. Det kan dreie seg om sko, geværer, tallerkener, bøker, musikkinstrumenter og filmrukker. Det er kostbart å konservere gjenstander og museene har ikke kapasitet til å ta imot slik de økonomiske rammene ligger. Å konservere gjenstander blir derfor et spørsmål om prioriteringer. Per i dag ser vi derfor for oss at vi dokumentere gjenstander, interiør og skrog ved hjelp av bilder og video. Vi må være klar over at alt vi i dag ser en dag i fremtiden kommer til å forsvinne på grunn av naturlige og menneskelige prosesser.

Kontaktperson: Jørgen Johannessen jorgen.johannessen@marmuseum.no

  • 1/1

Anbefalt litteratur: The sinking of Blücher. The Battle of Drøbak Narrows April 1940, Greenhill Books 2023 av Geirr Haarr og Tor Jørgen Melien

Museum24:Portal - 2024.05.16
Grunnstilsett-versjon: 1