Arkeologiske undersøkelser i Glommavassdraget

Prosjektet er delt i to faser. I første omgang setter vi i gang med en kartlegging av elvebunnen ved hjelp av sonar. Sonar sender ut lydsignaler og lager et lydbilde som kan leses omtrent som et fotografi. Skipsvrak og konstruksjoner under vann synes godt. Andre fase innebærer omfattende dykking på steder der vi enten forventer å finne noe av interesse eller på steder som indikerer funn i våre sonogrammer. Undersøkelsene finner sted fra Fetsund til Sørumsand og i deler av bielven Rømua.

Museet har funnet to båter, her er en videosnutt av en av dem YouTube.

Denne delen av Glomma har vært brukt til tømmerfløting, men det er uklart når fløtingen startet. Det er rimelig å anta at det ble fløtet tømmer da oppgangssagene blomstret opp i første halvdel av 1500-tallet. For å datere tømmer i elva kan det tas ut årringedatering som gir helt nøyaktig datering. En fløtet stokk fra middelalderen ville derfor vært et spennende funn. Tømmeret ble samlet ved Bingen, etter den siste fossen før Øyeren. Deretter ble tømmerstokkene fløtet til Strømmen, saget eller hugget til tykke planker og kjørt ned til Oslo, Romerikes havneby fra gammelt av. Rester av disse lensene håper vi å finne i elva.

Det har også vært klebersteinsbrudd i Piggåsen. Kleber egnet seg til å lage gryter i vikingetid og ble eksportert til Europa. Kleber ble også brukt til byggematerialer og døpefonter i middelalderen. Kanskje ligger det en last igjen etter en båtvelt på elvebunnen?

Glomma er grumsete og full av tømmerstokker. Når dykkerne svømmer i det iskalde vannet kan det også hende de får et møte, ansikt til ansikt med storgjedda der nede. En 20 kilos gjedde er like lang som et menneske og kjent som Glommas krokodille. En mindre utgave av ei gjedde fra Tyrifjorden kan du se på Vimeo.

Norges eldste båt

I det samme området undersøkelsene skal gjennomføres ble det i 1996 funnet en stokkebåt laget av en stor eik. Båten er fra 170 f. Kr og Norges eldste farkost. Båten kan du se på Norsk Maritimt Museum.