Arkeologisk sommerhilsen fra Bispevika

Vi har tidligere beskrevet starten av undersøkelsen i Bispekilen som et stort mikadospill. Dette viste seg å fortsette over så å si hele utgravningsfeltet. Etter hvert ble det imidlertid tydelige mønster i stokkene, og vi er nå sikre på at vi i alle fall har fire separate bryggefundamenter på tomta. Disse ser ut til å ligge i to parallelle rekker. Orienteringen stemmer veldig godt med de tidligere kjente bryggene nord og sør for Bispekilen, så her vil vi fylle inn et viktig tomrom i kunnskapen om renessansehavna (se også https://marmuseum.no/bolverkenes-hemmeligheter). Nå skal vi sende inn dateringsprøver av tømmerstokkene, for å finne ut nøyaktig når de ulike bryggene ble bygget.

Like over og rundt bolverkene var det sjøavsatte kulturlag, det vil si en blanding av naturlig sjøbunnsleire, ballast og forskjellig materiale som mennesker har kastet eller mistet i sjøen over tid. Rundt bryggene i Bispekilen var det en mangfoldig funnsammensetning av gjenstander, bein (trolig slakteavfall), og så videre, som forteller om bruken av bryggene. I kulturlagene er bevaringsforholdene utrolig gode, og vi har bl.a. funnet flere flotte tregjenstander. Spesielt interessant er de tydelige brannlagene som ligger over bryggene. Keramikk, tønnedeler, kurver og annet som ligger i disse lagene kan antakelig vise hva som har vært lagret på bryggene da de brant (se også https://marmuseum.no/sjoavsatte-kulturlag). Hvilke bybranner vi har å gjøre med i Bispekilen er for tidlig å si. Det er flere aktuelle hendelser på slutten av 1500-tallet og tidlig 1600-tall hvor bryggene kan ha brent.

Siden vi ikke gravde til bunns i kulturlagene på tomta, er det mye som blir liggende igjen. Antakelig ligger det rikholdige kulturlag som er enda eldre under de sjiktene vi har gravd. Toppen av bolverkene måtte vi ta opp for å komme ned til den planlagte dybden som man skal ha i Bispekilen. Før vi avsluttet feltarbeidet, passet vi på slik at gjenværende kulturminner skal bli liggende trygt bevart for framtiden. Dette ble sikret ved hjelp av et 20 cm tykt lag med blåleire, pluss 10 cm med finkornet, stabil grus på toppen.

Hele skipsfunnet Bispevika 24 fikk vi dokumentert på en god måte gjennom utgravningens løp. Vraket ble avdekket steg for steg i tre omganger, siden vi måtte dekke det til med leire fortløpende. Ingen av oss fikk altså sett skipet i sin helhet, men med moderne fototeknologi er det gode muligheter for å sette sammen dokumentasjonen. I tillegg til den arkeologiske feltdokumentasjonen, har vi tatt masse film og bilder underveis, som vi gleder oss til å dele med både fagfolk og publikum. Den aller første samlede presentasjonen av skipsfunnet kan man se i denne lille filmsnutten.