Bolverkenes hemmeligheter

  • Arkeologer fra NMM graver og dokumenterer bolverkene K7 og K8, som lå delvis overlappende inntil spunten nord på tomta.
    1/1
    Arkeologer fra NMM graver og dokumenterer bolverkene K7 og K8, som lå delvis overlappende inntil spunten nord på tomta. Foto: Elling Utvik Wammer/NMM.

Nede i sjøbunnslagene i Bispevika dukker store, firesidige, tømrede konstruksjoner opp. Treverket ser helt ferskt ut og rundt tømmerkassene vrimler det av arkeologiske gjenstander, takstein og hoggflis. Dette er fundamentene, bolverkene, til renessansens brygger, hvor viktige sider av havneaktivitetene kretset rundt. Her var det skip la inntil og lastet varene sine, og her gikk folk om bord i båtene sine da de skulle legge til havs. Bolverk er en viktig del av den arkeologiske undersøkelsen på B8a. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva vi kan lære gjennom å grave ut og dokumentere disse konstruksjonene.

Innledning

I den langgrunne vika utenfor den eldste bybebyggelsen i Oslo oppsto tidlig et behov for å bygge brygger ute i vannet. Uten brygger kunne ikke båter og skip komme inn til land, men måtte dras opp på sand- og leirebunnen. Trebrygger ble oppført på østsiden av Bjørvika allerede i middelalderen for å forenkle land- og ombordstigning fra båt, og lasting og lossing av varer. En annen grunn til å bygge brygger var å kunne bygge sjøhus på dem, eller å ha utendørs lagring av varer på samme sted som skipene og båtene la til.

Bryggetypen som var desidert hyppigst brukt i gamle Oslo havn kalles gjerne bolverksbrygger eller bare bolverk. Dette begrepet kan kanskje synes uvant for mange i dag, siden vi for det meste bruker ordet bolverk arkitektonisk om primitive festningsanlegg. Bolverk brukes også i dagligtalen i overført betydning i uttrykket «Et bolverk mot …» (- noe, gjerne en ideologi, for eksempel). Opprinnelsen til ordet er imidlertid tysk, og første ledd, bol-/bul-, betyr helt enkelt trestamme. Ordet har også en lang historie i det norske språket. I gammelnorsk (fram til 1350) fantes ordet bolvirki, som vi må anta betegnet en konstruksjon av trestokker. Innenfor den tradisjonelle kystkulturen i Norge har bolverksbrygger vært et vanlig fenomen helt opp i moderne tid.

  • Bolverksbrygge i Utne i Hardanger, 1923.
    1/1
    Bolverksbrygge i Utne i Hardanger, 1923. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Bolverk blir i vår sammenheng brukt om firkantete trekasser, bestående av lange, runde trestokker plassert to og to lagvis over hverandre, det ene laget vinkelrett på det neste. Stokkene har hatt innfellinger over og under mot endene for å binde de fire hjørnene sammen. Stokkekassene har enten vært tett laftet, eller bare hatt svake nedfellinger som ga en åpen kasse hvor vannet kunne strømme mer fritt gjennom. Selve bolverket har som regel kun utgjort fundamentet, mens man har hatt et plankedekke eller lignende over vannspeilet.

Denne konstruksjonsmåten for brygger er funnet ved arkeologiske undersøkelser i store deler av den østre havna i Oslo, og dateres her fra tidlig middelalder og fram til bybrannen i 1624. Landhevingen og sediment-tilsiget i havna skapte i løpet av denne perioden et stadig behov for å bygge bryggene lenger og lenger fra den opprinnelige strandkanten. Dette førte til en ekspansjon av bryggene vestover. På 15- og 1600-tallet hadde bryggene nådd helt ut til det området hvor vi graver i år, på tomt B8a.

Nord for tomt B8a har museet tidligere avdekket svære bolverksanlegg fra tidlig nytid, bl.a. i forbindelse med undersøkelsene på Barcode B11-12 og B3-B7-tomtene. Dette ser ut til å ha vært massive og godt planlagte utbygginger, som dekket store arealer. Det er naturlig å se byggingen av disse anleggene knyttet til ekspansjon innen trelasthandelen. Øst for B8a har man ved utgravninger i middelalderbyen også funnet mange bolverk. I denne perioden kan det se ut til at anleggene ble bygget ut etter litt mer varierende behov. Trolig har både utstikkerbrygger, frittliggende kasser og mer eller mindre sammenhengende bryggefronter eksistert.

  • Rekonstruksjonsforslag av Bjørvika i Oslo anno 1624 sett mot øst. Tegningen er gjort av arkitekt Ole A. Krogness, bl.a. basert på resultatene fra arkeologiske undersøkelser i havna per 2015. De store bolverksbryggene fra Barcode B11-12 og Bispevika B3-B7-prosjektene er synlige i forlengelsen av Bispeallmenningen og nordover.
    1/1
    Rekonstruksjonsforslag av Bjørvika i Oslo anno 1624 sett mot øst. Tegningen er gjort av arkitekt Ole A. Krogness, bl.a. basert på resultatene fra arkeologiske undersøkelser i havna per 2015. De store bolverksbryggene fra Barcode B11-12 og Bispevika B3-B7-prosjektene er synlige i forlengelsen av Bispeallmenningen og nordover. Riksantikvaren

Før årets undersøkelser forventet vi å gjøre arkeologiske oppdagelser som ville knytte sammen sentrale deler av den gamle havna i Oslo. Et av de viktige spørsmålene undersøkelsen vår skal svare på, er om de store bolverksanleggene nord for tomten fra 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, fortsetter videre sørover fra de tidligere undersøkte områdene. Undersøkelsene i havna er også interessante som en forlengelse av de parallelle undersøkelsene innenfor grensen til middelalderbyen, hvor NIKU forventer å finne en stor tetthet av bryggekonstruksjoner: Henger eventuelle bryggeanlegg fra tidlig nytid sammen med eldre middelalderanlegg? Eller er de konstruert som separate anlegg, kanskje også med forskjellig funksjon, eiere og brukere?

Bolverk på tomt B8a - så langt

I NMM sin del av tomta har vi så langt funnet åtte bolverkskonstruksjoner, eller rester av slike. Vi har både funnet kasser med trestokker i flere lag og konstruksjoner som kun består av en flåte med stokker. Slike «flåter» har man ofte funnet i bunnen av bolverk tidligere, og funksjonen til dette tette laget med stokker var antakelig å hindre at brygga sank ned i den løse sjøbunnen. Bolverkene på B8a ligger så langt mer spredt enn på tomtene nordenfor. Vi skal ta en nærmere kikk på et av bolverkene vi så langt har dokumentert.

Konstruksjon 1, eller K1, som vi for enkelhets skyld kaller den i felt, er nedre rest av et bolverk, helt nord på tomta. Bolverket har bare bevart ett, muligens to, lag av stokker over en flåte i bunn. Stokkene i bolverket er til gjengjeld av gigantiske dimensjoner, og måler opp mot ½ meter i diameter. Likevel har vi nok ikke bevart mer enn en svært liten del av det opprinnelige bolverket, for bryggen har ligget i et sjøområde med minst 1 ½ til 2 meters vanndybde. Trolig har det vært mange lag med stokker opp til vannflaten, i tillegg til et ukjent antall lag tømmerstokker over vann. I figuren nedenfor ser vi både den arkeologiske situasjonen og et rekonstruksjonsforslag.

Dreibar 3D-modell av bolverket K1, slik det ble funnet. Sjoerd van Riel/NMM

Rekonstruksjonsforslag av det samme bolverket. Personfiguren viser størrelsen på brygga. Legg merke til kvernsteinen, som her er plassert på tredekket. Sjoerd van Riel/NMM

Trestokkene i bolverket utgjorde bare en del av funnsituasjonen i og rundt K1. For det første var det en stor mengde arkeologiske gjenstander og bein rett utenfor konstruksjonen. Funntettheten var betydelig større her enn i havna generelt. Dette kan trolig henge sammen med at bryggene var sentrale elementer i havnebildet som tiltrakk seg aktivitet og opphold både i skip og på selve bryggene. Ikke like mange gjenstander ble funnet inne i selve kassen, noe som støtter opp under at bryggen, da den var i bruk, hadde et plankedekke over. Inne i kassen, nede på flåten, ble det funnet en hel, men varmepåvirket kvernstein. Denne har sannsynligvis ligget på bryggen og på et tidspunkt havnet på funnstedet?

Arkeologiske undersøkelser av bolverk – hva kan vi lære?

K1 er et illustrerende eksempel på hva vi kan lære gjennom arkeologiske undersøkelser av bolverk. I korte trekk kan vi på følgende måte oppsummere hvorfor bolverkene som arkeologiske objekter har en særlig utsagnskraft:

1. Funnkontekster med varer og brannlag

I og rundt bolverk er det mulig å finne spor som forteller hva som har foregått og hva som er blitt lagret på bryggene. I flere tilfeller under NMMs tidligere arkeologiske undersøkelser i Bjørvika er det blitt registrert konsentrasjoner av gjenstander i direkte tilknytning til bolverk. Et eksempel er en samling på over 1000 krittpiper fra tidlig 1600-tall, funnet inne i et av bolverkene ved Barcode B11-12-undersøkeslen. Ofte opptrer disse gjenstandssamlingene i øvre sjikt av bolverkene, eller i stratigrafiske lag rundt bolverket som henger sammen med lagene i overkant av konstruksjonen. I flere tilfeller er slike funnsamlinger gjort i eller direkte tilknyttet brannlag. Kontekstene kan derfor tolkes som gjenstandsinventar som har stått på bryggene i deres siste bruksfase. Man antar for eksempel at de nevnte krittpipene var en forsendelse (skipslast) plassert på brygga, ettersom alle pipene var produsert over samme lest. En rekke branner i Oslo er kjent fra skriftlige kilder, og funnene kan derfor gi unike og presist daterte øyeblikksbilder fra havnas historie.

  • Et tydelig brannlag rett over bolverk K7/K8 på tomt B8a. Makrosfossil-undersøkelser fra dette laget kan vise oss hva som har vært lagret på brygga.
    1/1
    Et tydelig brannlag rett over bolverk K7/K8 på tomt B8a. Makrosfossil-undersøkelser fra dette laget kan vise oss hva som har vært lagret på brygga. Elling Utvik Wammer/NMM.

2. Spor etter sjøboder

I tilknytning til bolverkene vil det være mulig å finne arkeologisk belegg for om det har stått sjøboder på bryggene, et spørsmål som har vært omdiskutert i Oslo. Sjøboder kan defineres som skur eller bygninger brukt til oppbevaring av handelsvarer og utstyr, sannsynligvis også bevertningssteder eller andre funksjoner som har vært sentrale i havnen. På tross av at det hittil ikke er funnet rester av in situ bryggedekke eller bygninger som har stått på bryggene i Oslo, anses det som sannsynlig at slike har vært vanlig. Med bare fundamentene bevart, er det ikke alltid mulig å avgjøre hvordan en brygge har sett ut over vann og om det har stått sjøboder eller andre bygninger eller installasjoner på bryggene. NMM har imidlertid ved flere tidligere undersøkelser, funnet takstein og andre bygningsmaterialer sammen med trekull i lagene over og omkring bolverk. Slike funn kan indikere at enkelte av bryggene har hatt stående bygninger da de brant ned.

3. Bolverkets konstruksjon og plassering sjøbunnen

Konstruksjonsmessige trekk ved bolverkene vil kunne si en hel del om håndverkstradisjoner i i havna. Mye er ukjent omkring konstruksjonen av brygger, både i middelalder og tidlig nytid. Tau, kiler og styrestokker har vært registrert ved tidligere utgravninger, og kan være viktige ledetråder til om bolverkene ble senket i vannet fra isen, og i tilfelle hvordan. Bolverkene kan også være viktige kilder til øvrig teknologisk utvikling, slik som lafteteknikker. Særlig interessant er det at perioden som undersøkelsen på B8a vil dekke, sammenfaller med en endring i byens øvrige utvikling, ettersom trelasthandelen omformer byen fra primært å være en konsumpsjonsby i middelalderen til en handelsby i tidlig nytid. Dette førte bl.a. trolig til anleggelsen av store nye bryggeanlegg. Hvordan denne ekspansjonen kommer til uttrykk i det håndverksmessige er det ennå for tidlig å trekke sikre slutninger om. Hva er nytt, og hvilke konstruksjonsmåter videreføres/endres etter reformasjonen, og hvorfor?

Avslutning

Dokumentasjon av kontinuitet og brudd i utbyggingen av Oslos havn kan bidra til bredere kunnskap om Oslo bys økonomiske og romlige utvikling. Forståelsen av sammenhengen mellom den maritime middelalderbyen og den tidligmoderne havna er viktig for å belyse det vi gjennom de foregående undersøkelsene mener viser en økonomisk ekspansjon og kulturell endring i byen. De store, tidligere ukjente, bryggeanleggene som er avdekt, er materielle og arkitektoniske spor etter økonomisk aktivitet som speiler et samfunn i rask forandring. Komplettering av vår kunnskap om anleggene er viktig for å kunne øke forståelsen av denne endringsprosessen. Undersøkelsen på B8a, hvor bolverkene er en sentral del, vil bidra til å øke forståelsen av sammenhenger bakover i tid, men også til perioden etter at anlegget forlates, og havna flyttes til «den nye byen» Christiania etter 1624.

Kilder og tips til videre lesning

Gunnarsjå, Arne 1999: Arkitekturleksikon. Abstrakt forlag.

Heggstad, Leiv 1930: Gamalnorsk ordbok. Det Norske Samlaget.

Johannesen, Jørgen 2015: En arkeologisk undersøkelse av krittpiper som kilde til når tobakkskonsum ble vanlig i Oslo. I: Elisabeth Koren, (red.): Norsk Maritimt Museum Årbok 2015, s. 11-27.

Molaug, Petter 1999: King’s Quay and Bishop’s Quay - the harbour of medieval Oslo. In: Jan Bill and Birthe L. Clausen (ed.): Maritime Topography and the Medieval Town. Papers from the 5th Conference on Waterfront Archaeology in Copenhagen 14-16 May 1998. s.169-178.

Molaug, Petter 2012: Oslo havn før 1624. I: Pedersen, Unn (red.) Viking Bind LXXV.Norsk arkeologisk selskap, Oslo. S. 211-236.