Dette er alt fra langsverd, balledolker, økser og flere store og små metallklumper som vi ikke aner hva er. Dessverre er bevaringsforholdene nede i Osloleira mildt sagt elendige for metallgjenstander. Ofte finner vi kun sorte farge-nyanser som kan antyde at det en gang har ligget en metallgjenstand på sjøbunnen. Andre ganger finner vi håndtak eller skaft i tilknytning til eroderte metallklumper som kan fortelle oss at dette en gang har vært et redskap. Røntgen kan redde noen av disse!
- 1/1
På besøk i røntgenavdelingen på Kulturhistorisk museum. Konservator Brynjar Sandvoll forklarer hvordan røntgenmaskinen fungerer. Foto: Lin C. Hobberstad for NMM
Å ta ut preparat betyr at vi først gipser inn den skjøre gjenstanden med leira den er funnet i kapslet rundt den. Etterpå tar vi røntgen av funnet. På den måten kan konservatorene få et slags tilstandsbilde av gjenstanden, fordi metallet inni leira avtegner seg på røntgenbildet. Bruken av røntgen blir altså et arbeidsredskap for konservatorene som hjelper dem i å avgjøre hvilken behandling funnet trenger, nesten akkurat som legene gjør når noen har brukket et bein. Konservatoren får informasjon om hvordan de skal rense gjenstanden frem, hvor det kan være brudd eller slitasje, hvor de må være ekstra forsiktige, hva de må gjøre for å beholde formen, om det er flere typer materialer i en gjenstand og i bunn og grunn hvordan de kan konservere gjenstanden videre. På den måten kan de kanskje klare å redde gjenstanden slik at den en gang kan stilles ut på museum. I det minste kan de kanskje si noe hva det er for en gjenstand, og hvordan den er laget.
Vi har fått lov til å være med på besøk i røntgenlaboratoriet ved Kulturhistorisk museum, der konservator Brynjar Sandvoll viser oss hva vi kan få vite om gjenstanden før vi faktisk har gravet den frem. I videoen kan du bli med oss inn i lab’en.