Havna som møteplass - 1500-tallets Hvem Hva Hvor

  • Alberto Cantinos verdenskart fra 1502, som viser nye geografiske oppdagelser som følge av de store spanske og portugisiske sjøreisene på denne tiden (Wikimedia commons ).
    1/1
    Alberto Cantinos verdenskart fra 1502, som viser nye geografiske oppdagelser som følge av de store spanske og portugisiske sjøreisene på denne tiden (Wikimedia commons [1]).

Hva visste folk i Oslo om verden rundt seg for fem hundre år siden? Sjøfolk og handelsmenn brakte trolig nyheter til byen om store oppdagelser og dramatiske hendelser. Det er derfor grunn til å tro at havna var stedet man skulle oppsøke hvis en ønsket nyheter fra den store verden.

Mange av de gjenstandene vi finner i sjøbunnslagene i Oslos gamle havn er produsert utenfor byen og landets grenser. Klare eksempler på dette er keramikk produsert i bestemte byer eller regioner i Tyskland, Nederland og Storbritannia. Ofte sammenfaller opprinnelsen til gjenstandene med de landene vi vet at Norge drev utstrakt handel med.

  • Arkeolog og funnansvarlig Susanne Pettersson i såldet -  med et tidstypisk skår i vårt undersøkelsesområde av havna; keramikk produsert i Weser-distriktet i Tyskland på sent 1500-tall. (Foto: NMM)
    1/1
    Arkeolog og funnansvarlig Susanne Pettersson i såldet - med et tidstypisk skår i vårt undersøkelsesområde av havna; keramikk produsert i Weser-distriktet i Tyskland på sent 1500-tall (Foto: NMM).

De arkeologiske funnene synliggjør at Oslo havn var en møteplass mellom byens befolkning og utenlandske sjøfolk og handelsmenn. Med slike kontakter følger også deling av tanker, ideer og nytt fra andre kanter av verden. Vi kan lett tenke oss at bryggene i Bispevika var et sted hvor vitebegjærlige mennesker kunne få nyheter som skipene brakte med seg. Via sjøveien sto Oslo i kontakt med verdensbegivenhetene på 1500-tallet. Hvilke nyheter var det som ble formidlet på bryggekanten i det århundret som de fleste av funnene våre stammer fra? Gjør klart for 1500-tallets Hvem Hva Hvor!

Utenriksnyhetene på 1500-tallet (pluss litt før og etter)

1492 –Columbus første reise til Den nye verden, altså oppdagelsen av Amerika.

1498 –Vasco da Gama når India.

De første årene av 1500-tallet –Spanske oppdagelsesreisende og erobrere legger enorme amerikanske områder under majestet Fernando, konge av Castilla (Spania) sitt herredømme.

  • Hernando Cortez, en av de mange spanske conquistadorer. Av anonym (Wikimedia commons
    Hernando Cortez, en av de mange spanske conquistadorer. Av anonym (Wikimedia commons [2]).

1500/1510-tallet - Lommeuret blir oppfunnet av tyskeren Peter Henlein, Leonardo da Vinci maler Mona Liisa, og Michelangelo maler taket av det sixtinske kapell.

1519 – Fernando de Magalhao (Magellan) – legger ut på det om skulle bli den aller første verdensomseilingen.

1519 – 1521 -Hernando Cortez styrter aztekernes mektige rike i Mexico, etter at han med lokking og trusler har tatt deres konge Montezuma til fange.

1520 – Stockholms blodbad – to biskoper, en rekke aristokrater, borgermestere og vanlige borgere blir henrettet, i alt omkring 100 personer. Hendelsen kan knyttes til splittelsen av den dansk-norsk-svenske Kalmarunionen, noen år senere.

1522 –Martin Luthers tyske oversettelse av Det nye testamentet publiseres.

1533 –Inkaindianernes rike i Peru styrtes av spanjoler under kommando av Francisco Pizzarro.

  • Henrik VIII stolte krigsskip, karakken Mary Rose, som sank i 1547. Original av Anthony Anthony (Wikimedia commons ).
    Henrik VIII stolte krigsskip, karakken Mary Rose, som sank i 1547. Original av Anthony Anthony (Wikimedia commons [3]).

1547 – «Mary Rose» forliser ved Isle of Wight på Englands sørkyst. Krigsskipet til kong Henrik VIII hadde da tjenestegjort i 33 år. Man mener gjerne at det var Henrik VIII som gjorde at England ble en sjømakt. (Det er vel ikke utenkelig at nyheter om de dramatiske konehistoriene hans også spredte seg ...)

1550-tallet –Michelangelo er ansatt som arkitekt for Peterskirken i Roma, og konstruerer bl.a. den berømte kuppelen.

  • Elisabeth I, «jomfrudronningen av England». Av anonym (Wikimedia commons )
    Elisabeth I, «jomfrudronningen av England». Av anonym (Wikimedia commons [4]).

1560-tallet - Syvårskrigen raser i sju år mellom Danmark-Norge og Sverige, og fører til mange nedbrente byer, ødelagte finanser og store lidelser.

1572 – Natt til 24. august utspiller Bartholomeusnatten seg i Frankrike. Dette var en massakre som kostet flere tusen hugenotter (sentral protestantisk bevegelse) livet, og enda flere ble jaget på flukt.

1583-1584 -Etableringen av de første engelske koloniene i Amerika, i området de kalte Virginia (etter «jomfrudronningen», Elisabeth I)

  • Scene fra Willem Barentsz fortelling fra ekspedisjonen hvor han oppdaget Spitsbergen: En isbjørn nærmer seg Wilhelm Barentz mannskap. (Wikimedia commons ).
    Scene fra Willem Barentsz fortelling fra ekspedisjonen hvor han oppdaget Spitsbergen (Wikimedia commons).

1588 – Den spanske armada, sendt ut av Philip II av Spania for å invadere England, må gi tapt for engelskmennene i den engelske kanal.137 krigsskip, med til sammen ca. 30 000 mann, deltar fra spansk side, kun 87 spanske skip vender tilbake.

1596 – Hollenderen Wilhelm Barentz oppdager Spitsbergen.

1601 –Shakespeare publiserer Hamlet.


Hva betydde nyheter fra omverden for folk på 1500-tallet?

Vi har nå sett raskt på et knippe internasjonalt viktige hendelser på 1500-tallet, sett fra et nordeuropeisk ståsted. Det er ikke usannsynlig at sjøfolkene som kom til Oslo var de første som brakte disse nyhetene til byen. Sjøveien var den raskeste forbindelsen til utenlandske havner, og via et nettverk av seilingsruter kan fortellinger ha kommet til Oslo kort tid etter at de faktisk hendte.

Det er fristende å tenke seg at menneskers nysgjerrighet har noe universelt over seg. Mange synes det er spennende å høre siste nytt, selv om det ikke nødvendigvis virker direkte inn på livene våre. De utenlandske besøkene satte nok uansett farge på Oslo havn på 1500-tallet. Tanken på alt som skjedde samtidig med at våre arkeologiske funn havnet på sjøbunnen gir samtidig en ekstra dimensjon til vår forestilling om den historiske havna.

Skriftlige kilder

Alf Henrikson og Björn Berg 1978: Verdenshistorie. Et illustrert overblikk. Den norske bokklubben

Sluttnoter

[1]Pieced together from Biblioteca Estense, Modena, Italy. Offentlig eiendom, https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tidlig_moderne_tid#/media/Fil%3ACantinoPlanisphere.png

[2]Book of America, R. Cronau, Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=11632

[3]The Anthony Roll of Henry VIII's Navy. ISBN 0-7546-0094-7, s. 42. Offentlig eiendom: https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=7400880

[4]The National Portrait Gallery History of the Kings and Queens of England by David Williamson, ISBN 1855142287. Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=6639542