Hopp til hovedinnhold

Oslo

I forbindelse med det store byutviklingsprosjektet i Bjørvika i Oslo har Norsk Maritimt Museum de seneste årene gjennomført en rekke arkeologiske undersøkelser i byens havneområder. Mange av undersøkelsene har foregått på det som en gang var under vann, men som i dag er tørt land. Disse prosjektene har resultert i funn som har gitt ny innsikt i både hovedstadens kulturhistorie og kunnskap om datidens fartøy. På denne siden får du en oversikt over de ulike prosjektene i Oslos gamle havneområder museets arkeologer har vært involverte i de seneste årene.

  • Kjølhalingspram funnet under undersøkelsene på Operatomta, trolig fra 1700-tallet.
    Kjølhalingspram funnet under undersøkelsene på Operatomta, trolig fra 1700-tallet. Norsk Maritimt Museum/Dag Nævestad

Operaprosjektet

Den første store arkeologiske undersøkelsen i Bjørvika gjennomført av museet var Operaprosjektet, overvåkingen av utsjaktingen av den nye operatomten. Undersøkelsen, som startet i 2003, resulterte i funn av blant annet en skipskran, bryggeanlegg og gjenstander fra slutten av 1700-tallet og fremover. En lekter og en liten færing ble også funnet, begge med antatt datering til 1700-tallet. Det ble i tillegg registrert opptil 8 meter tykke sagflislag på tomta.

  • Arkeolog overvåker våtgraving på Senketunnelprosjektet. Oslo med Operaen i bakgrunnen.
    Arkeolog overvåker våtgraving på Senketunnelprosjektet. Oslo med Operaen i bakgrunnen. Norsk Maritimt Museum

Senketunnelprosjektet

Fra 2005 til 2008 pågikk feltundersøkelsene i forbindelse med anleggelsen av senketunnelen. Senketunnelprosjektet ga 13 båtfunn av varierende grad av kompletthet, med dateringer fra tidlig 1600-tall og frem til 1900-tallet. Dertil kommer blant annet ca. 7000 gjenstander med et vidt spekter av dateringer, samt rester av skipsverft og kaifronter fra 1800-tallet.

Arkeologiske rapporter fra museets undersøkelser i Senketunneltraseen finner du her:
  • Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum spyler frem det samlede funnet av over 1000 krittpiper.
    Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum spyler frem det samlede funnet av over 1000 krittpiper. Norsk Maritimt Museum/Odd Geir Sæther

Barcode B11-13

Våren 2008 startet utgravningene på Barcode-tomtene B11 og B12. I løpet av et år ble det gravd ut 13 båter og små skip fra slutten av 15- og begynnelsen av 1600-tallet og omfattende tømmerkonstruksjoner fra samme periode. Det ble funnet ca. 3000 gjenstander under utgravningen, deriblant et samlet funn av over 1000 ubrukte krittpiper. Museet båtbyggeri har laget en rekonstruksjon basert på Barcode 6, et av båtfunnene fra dette prosjektet. Rekonstruksjonen har fått navnet Vaaghals, og befinner seg i dag i Gjøahavn på Bygdøynes. De originale delene er dessuten også satt sammen og utstilt i bygningen som nå står der det ble funnet; DNB-bygget i Bjørvika. Det er mulig å se båtdelene fra slutten av 1500-tallet ved å se ned gjennom glassvinduer mellom byggene (se kart nedenfor).

  • Bilde av Oslo

    Oslo

    Vis vei

    I forbindelse med det store byutviklingsprosjektet i Bjørvika i Oslo har NMM de seneste årene gjennomført en rekke arkeologiske undersøkelser i byens havneområder. Mange av undersøkelsene har foregått på det som en gang var under vann, men som i dag er tørt land. Disse prosjektene har resultert i funn som har gitt ny innsikt i både hovedstadens kulturhistorie og kunnskap om datidens fartøy. På denne siden får du en oversikt over de ulike prosjektene i Oslos gamle havneområder museets arkeologer har vært involverte i de seneste årene.


I 2012 undersøkte dessuten museet arkeologer den vestlige delen av nabotomta til Barcode B11-12, kalt Barcode B13, hvor det blant annet ble funnet rester av en dårlig bevart båt og flere løse båtdeler. På den østlige delen av tomta ble det gravd ut et fartøy datert til ca. midten av 1300-tallet. Utgravningene på denne delen av tomta var det Norsk Institutt for Kulturminneforskning og Kulturhistorisk Museum som sto for, mens dokumentasjonen av fartøyet ble utført av Norsk Maritimt Museum.

  • Norsk Maritimt Museums utgravning på Jernbanetorget. Østbanehallen i bakgrunnen.
    Norsk Maritimt Museums utgravning på Jernbanetorget. Østbanehallen i bakgrunnen. Norsk Maritimt Museum

Jernbanetorget

Sommeren 2008 ble deler av Jernbanetorget arkeologisk undersøkt, et område som var åpent vann frem til det ble utfylt en gang på 1700-tallet. I 1965 ble det funnet fragmenterte rester av en båt i forbindelse med anleggelsen av T-banen ved Jernbanetorget. Båtrestene ble datert til mellom ca. 1660 og 1730. Det ble ikke funnet noen båt i 2008, men til gjengjeld sjøavsatte masser med over 800 gjenstandsfunn, blant annet en huggert og godt bevarte, dekorerte tekstiler fra tidlig 1700-tall.

I 2014 var NMM dessuten engasjert i et samarbeidsprosjekt med Byantikvaren om overvåkning av gravearbeidene i forbindelse med ombyggingen av Østbanehallen, hvor det ble funnet ballastmasser og påler tolket som mulige rester av en brygge. Det hører til sjeldenhetene for våre arkeologer at utgravningene foregår innendørs!

  • Dette skilpaddeskallet ble fremgravd under dagens Dronning Eufemias gate. Ikke blant de vanligste funnene!
    Dette skilpaddeskallet ble fremgravd under dagens Dronning Eufemias gate. Ikke blant de vanligste funnene! Norsk Maritimt Museum/Kristina Steen

Dronning Eufemias gate

NMM var også involverte i arbeidet med etableringen av den nye Dronning Eufemias gate (DEG). Undersøkelsene foregikk i flere faser, over tre seksjoner av den planlagte veitraseen. De to av seksjonene som ble undersøkt gjennom arkeologisk utgraving (den tredje ble kun overvåket) grenset i nord mot tomten Barcode B11-12, men trass i nærheten til feltet som hadde vært så rikt på båtfunn ble det ikke funnet noen sammenhengende båt under DEG-undersøkelsene. I det østligste DEG-feltet, nærmest middelalderbyen, ble det imidlertid funnet en rekke løse båtdeler, store mengder tjære og annet som indikerer maritim virksomhet i dette området, som i middelalderen må ha ligget i fjæresonen. Ikke minst fant man også flere bolverkskonstruksjoner, blant annet den direkte fortsettelsen av anlegget utgravd i nord, på Barcode-tomta, i 2008-2009.

  • Et av borehullene fra Midgardsormen-prosjektet.
    Et av borehullene fra Midgardsormen-prosjektet. Norsk Maritimt Museum/Marja-Liisa P. Grue

Midgardsormen

Midgardsormen var navnet på moderniseringen av deler av Oslos vann- og avløpssystem. Store deler av traseen for de nye rørene i Bjørvika ble boret under bakken, og kunne dermed ikke undersøkes arkeologisk. Det ble imidlertid stedvis gravd dype sjakter hvor kummer skulle plasseres, og i løpet av 2009 og 2010 undersøkte NMM boreprøver fra seks av disse kumsjaktene. De noe spesielle forholdene gjorde at det ikke ble gjort funn av gjenstander eller fartøy, men undersøkelsene ga viktige opplysninger om stratigrafien i områdene, og det ble påvist rester av bolverk fra 1800-tallet, kaifronter til Jernbanebryggen samt ballastsand og -flint.

Et av delprosjektene under Midgardsormen innebar dessuten graving og nedlegging av nye avløpsrør i Akerselva, mellom Kuba og Vaterland. I perioden februar 2012 til september 2013 undersøkte NMM derfor delen av Midgardsormen som berørte Akerselva opp til Nedre Foss. Elva har vært farbar med båt helt opp til Nedre Foss langt tilbake i tid. Undersøkelsene resulterte ikke i funn av noen båt, men det ble påvist rester av det som trolig har vært broer, fortøyningsanordninger og brygger.

  • To arkeologer renser fram båtfunnet Vaterland 1.
    Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum og Byantikvaren renser fram Vaterland 1. Norsk Maritimt Museum/Kristian Løseth

Vaterland 1

Middelalderbåten Vaterland 1 ble oppdaget rett ved Bussterminalen i 2011, i forbindelse med opprusting av Schweigaards gate. Båten ble sannsynligvis forlatt ved Akerselvas bredd, rett ved hvor utløpet av elva lå den gang. Den er klinkbygget, hovedsakelig av eik, og er datert til 1502.

Selv om det ikke var mye bevart av båten, har det blitt bygget to hypotetiske modeller av båten i skala 1:10. I 2016 ble en rekonstruksjon av Vaterland 1 påbegynt i museets båtbyggeri, BåtLab'en, i et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Maritimt Museum og Oslo kommune.

  • Akerselvaalmenningen ble våtgravd. Fra dette vannfylte hullet kom det opp deler av en båt fra 1600-tallet.
    Akerselvaalmenningen ble våtgravd. Fra dette vannfylte hullet kom det opp deler av en båt fra 1600-tallet. Norsk Maritimt Museum/Khalil Olsen Holmen

Akerselvaalmenningen

I forbindelse med anleggelsen av et vannspeil ved Akerselvaalmenningen, rett vest for Barcode-rekka, gjennomførte NMM i 2014 en arkeologisk overvåkning av gravearbeidene. Det ble under arbeidene observert plankedekker som kan ha tilknytning til 1800-tallets landvinningsprosjekter, fra da området ble klargjort for nye bygninger og jernbane. Det ble dessuten funnet deler av en båt, foreløpig datert til første halvdel av 1600-tallet.

  • To arkeologer i gul drakt og hvite hjelmer fjerner spanter fra båtfunn.
    Spantene fra Paléhaven 1 er ferdig dokumenterte, og fjernes før rensing og dokumentasjon av hudbordlaget. Norsk Maritimt Museum/Andreas Kerr

Paléhaven

Ved påsketider i 2014 ble det oppdaget skipsdeler i en spuntgrøft i Prinsens gate, rett ved Paléhaven foran Oslo sentralstasjon. Det skulle vise seg å være rester av et stort, kravellbygd skip fra 1600-tallet, det første av sitt slag undersøkt av NMM i Bjørvika. Kravellbygging innebærer at skipets utside, huden, er slett. Dette i motsetning til klinkbygging, hvor hudbordene overlapper hverandre. Skipet, som fikk navnet Paléhaven 1 etter funnstedet, later til å ha vært kraftig konstruert, med tykke hudbord og tett plasserte spant. I og med at vraket var blitt kappet av en spuntvegg, kunne det ikke framgraves i hele sin lengde, men den målbare delen av kjølen var nesten 13 meter lang, 30 centimeter tykk og opptil 32 cm bred. Digital dokumentasjon av delene fra Paléhaven 1 er planlagt utført i 2017.

  • Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum dokumenterer skipsvrak på Barcode B3.
    Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum dokumenterer skipsvrak på Barcode B3. Norsk Maritimt Museum/Kristina Steen

Barcode B3/B7

Utgravningene på Barcode-tomtene på sørsiden av Dronning Eufemias gate, B3 og B7, pågikk fra sommeren 2015 til våren 2016. I løpet av det knappe året fant og gravde arkeologene ut intet mindre enn 14 båt- og skipsvrak, en rekke bolverkskonstruksjoner samt mengdevis av store og små gjenstander.

  • Keramikk samlet inn fra ett lag i løpet av to dager på Barcode B3.
    1/1
    Keramikk samlet inn fra ett lag i løpet av to dager på Barcode B3. Norsk Maritimt Museum/Kristina Steen

Tidlig i 2017 startet dessuten de arkeologiske undersøkelsene på flere av de tilgrensende tomtene til Barcode B3 og B7. Vi gleder oss til å se hva som dukker opp på disse feltene, og til å dele resultatene fra de seneste undersøkelsene når disse er klare.


Kontaktinformasjon:
Kontaktinformasjon:
Hilde Vangstad
.
Museum24:Portal - 2024.03.08
Grunnstilsett-versjon: 1