Dokulaben

Dokulaben er Norsk Maritimt Museums verksted for digital dokumentasjon av skipsarkeologisk materiale. Her dokumenterer vi arkeologiske båt- og skipsfunn, og lager både fysiske og digitale modeller av funnene.

  • Arkeolog holder en skanner i høyre hånd og en bærbar datamaskin i venstre hånd, og peker skanneren mot en båtdel som ligger på et bord.
    1/1
    Sarah skanner en båtdel med Artec Eva Christian Rodum/NMM

Dokumentasjon av båt- og skipsdeler

Arkeologisk skipstømmer som blir tatt inn til museet fra utgravninger skal i de alle fleste tilfeller innom Dokulaben. Båtdelene spyles rene for leire og sedimenter og lagres i store, vannfylte kar slik at de ikke tørker ut i påvente av dokumentasjon. I 2019 anskaffet vi en Artec Eva håndholdt skanner, og fra og med 2020 gjøres all dokumentasjon av båtdeler med denne. Skanneren erstatter dermed FARO-armene vi har brukt til dokumentasjon siden 2007. Med skanneren kan vi dokumentere båtdelene raskere, i tillegg til at vi får en objektiv, høyoppløst gjengivelse av alle delenes overflater, noe vi ikke fikk med FARO arm-metoden. En annen fordel er at de ferdige skannene av båtdelene kan sendes rett til 3D-print uten videre bearbeiding.

Selv om måten vi registrerer dataene på er en annen, forblir hensikten med dokumentasjonen og de grunnleggende prinsippene for den likevel de samme.  Arkeologen har fortsatt en viktig rolle i å fortolke og beskrive det som dokumenteres. Skannet alene fungerer som en objektiv gjengivelse av båtdelen, men det krever fortolkning og kunnskap for å forstå og forklare egenskapene ved båtdelene og hvorfor de er formet slik de er.

  • Arkeolog i oransje drakt spyler båtdeler i museets funnmottak.
    1/2
    Arkeolog spyler båtdeler i museets funnmottak. Norsk Maritimt Museum/Tori Falck
  • Svart-hvit plantegning av båtfunn fra felt.
    2/2
    Plantegning av båtfunn fra felt. Hver enkelt del blir dokumentert. Norsk Maritimt Museum/Rune Borvik

Dokumentasjonen foregår ved at hver enkelt båtdel rengjøres grundig før den skannes. Deretter tegner arkeologen inn all observerbar informasjon på skannet i CAD-programmet Rhinoceros (Rhino3D). For å sikre at all nødvendig informasjon kommer med i tegningen følger man en sjekkliste for ulike trekk ved båtdelen. Delenes omriss og festemidler som spiker- og naglehull er viktige for å kunne lage en rekonstruksjon av fartøyet, men også trekk som verktøyspor, hvordan delen er tatt ut av treet, tetningsmaterialer og skader er blant informasjonen som registreres. For å sikre så utfyllende dokumentasjon av delene som mulig, suppleres tegningene med beskrivelse og eventuelt fotografier dersom nødvendig. Alt dette lagres i en egen database.

  • Skan BI07 x061
    1/1
    Skjermdump av skan lastet inn i Rhino3D NMM
  • 2D-presentasjon av linjetegning basert på skann i Rhino3D
    1/2
    2D-presentasjon av linjetegning basert på skann i Rhino3D NMM
  • 2D-presentasjon av skan med tekstur i Rhino3D
    2/2
    2D-presentasjon av skan med tekstur i Rhino3D NMM

Ved endt dokumentasjon skrives det en utfyllende rapport basert på dokumentasjonen, hvor det blant annet redegjøres for materialvalg, konstruksjonsteknikker, og lignende. I noen tilfeller bygges det også en hypotetisk rekonstruksjon av funnet i form av en fysisk modell, oftest i skala 1:10. Alle skannede deler kan enkelt nedskaleres og sendes rett til 3D-print uten videre bearbeiding. Digitaliserte fysiske modeller kan kjøres gjennom software for hydrostatiske beregninger, hvilket blant annet lar oss anslå fartøyenes lastekapasitet og stabilitet. Til dette bruker museet i dag en plugin til Rhino3D kalt Orca3D.

Siden 2007 har Dokulaben dokumentert over 40 arkeologiske båtfunn av varierende størrelse og bevaringsgrad. Det er bygget modeller av ti av fartøyene; Barcode 1, 2, 5, 6, 8 og 14, Sørenga 7, Vaterland 1, Bispevika 14 og Lovundbåten. Barcode 6 og Vaterland 1 har blitt rekonstruert i full skala, begge i regi av museets eksperimentelle båtbyggeri, BåtLab'en. Nedenfor ser du en digital bearbeiding av oppmålingen av den første fysiske modellen av Vaterland 1 (det er senere bygget ny modell av dette funnet, og det er den nye modellen som er grunnlaget for rekonstruksjonen i full skala).

I tillegg til skanner har Dokulaben fasiliteter for fotodokumentasjon. Fotografier utgjør i mange tilfeller et nødvendig supplement til 3D-dokumentasjonen av båtdeler. Med gode og mange nok bilder er det dessuten mulig å lage en 3-dimensjonell fotogrammetrisk modell av gjenstanden. Nedenfor vises en fotogrammetrisk modell av en pumpefot fra et av våre arkeologiske skipsfunn. De hvite prikkene på sidene av pumpefoten er målepunkter satt dit for at modellen skal kunne skaleres riktig. Disse kan fjernes fra modellen når den er ferdig bearbeidet.

Kontaktinformasjon:

Kontaktinformasjon:

Tori Falck