Metalldetektor i felt

Den siste måneden har vi tatt i bruk metalldetektor i felt. Siden den tid, har funn av små metallgjenstander på B8a økt betraktelig. Vi har funnet alt fra små blykuler på 6 mm til gull.

  • Arkeolog Lars Bigum Kvernberg med metalldetektor nede i sjøbunnsleira på B8a
    1/1
    Arkeolog Lars Bigum Kvernberg med metalldetektor nede i sjøbunnsleira på B8a Foto Sarah Fawsitt for NMM

Grunnen til at vi har valgt å ta i bruk metalldetektor, er at den typen graving vi utfører i de gamle sjøbunnslagene nede i Oslos renessansehavn, i metodisk forstand, er en slags kombinasjon av arkeologisk overvåking og utgraving. Vi har tidligere foretatt borprøver i det aktuelle området for å avgjøre funnpotensialet. Det ble påvist aktivitetslag og treflis som kunne stamme fra både brygger og skip, men hva dette faktisk innebærer vet vi aldri helt sikkert før vi graver. Med denne type graving stopper vi ikke gravemaskinen før vi oppdager et funn. Dette kan være alt fra skipsvrak til små keramikkskår og ikke minst metall. Selv om maskinen skaver av tynne lag om gangen er ofte metall som bly og kobber grå i fargen og gjenstandene eller fragmentene små. De kan lett oversees og forsvinne i den grå leira. Metoden kan virke brutal, men samlet sett oppnår vi svært gode resultater, og får et dekkende bilde av aktiviteten i havna.  

  • Et lite knippe utvalg av hva vi har funnet med bruk av metalldetektor. Dette er alt fra blykuler i ulike størrelser, en blomsterformet blyring, mulig vevtyngde, knapper, mulig flasketopp, deler av kopper, gull og blåfarget materiale som gir utslag på metalldetektoren.
    1/1
    Et lite knippe utvalg av hva vi har funnet med bruk av metalldetektor. Dette er alt fra blykuler i ulike størrelser, en blomsterformet blyring, mulig vevtyngde, knapper, mulig flasketopp, deler av kopper, gull og blåfarget materiale som gir utslag på metalldetektoren. Gjenstandene er allerede tatt inn til museet for videre oppbevaring. Foto: Kristina Steen for NMM

Siden vi befinner oss i lag som hovedsakelig er fra kote 0 og ned til kote -3, graver vi i masser som er den gamle sjøbunnen i området. Massene inneholder derfor mye salt og andre avsetninger som kan forstyrre en vanlig land-detektor. Etter en test med en undervannsdetektor, har vi etterhvert skaffet oss vår egen detektor. Denne er vanntett ned til 3 meter, og skal være stabil og stillegående i saltvann, noe som er en fordel da vi som oftest bruker den fra 07.00 om morgenen til 19.00 om kvelden. Kontinuerlig piping på øret erfart fra vår testdetektor, kan være ganske slitsomt…

Måten vi bruker metalldetektoren på, er at vi før hvert grabbtak gravemaskinen skal grave, går over leira med detektoren. Gir den utslag, bruker vi en såkalt pinpointer for å lokalisere området mer spesifikt, noe dere kan se på filmsnutten nedenfor. Noen dager finner vi ingenting. Andre dager flere funn på et lite område. Vi kan etter en måneds bruk fastslå at bruk av metalldetektor har gitt resultater.

Gjenstandene vist i filmen er under videre undersøkelser og vil om aktuelt bli omtalt senere.