B8b i Bispevika - en bydel med lang historie

  • Rekonstruksjon Bjørvika rundt 1350. Fra Middelalderbyen ved Bjørvika 2000, side 363 (Foto/Photo)
    1/1
    Rekonstruksjon av en brygge med sjøboder i Bjørvika rundt 1350. Illustrasjon fra boken "Middelalderbyen ved Bjørvika"

Oslos historie ved Bjørvika startet rundt år 1000, da et tettsted vokste frem i det som seinere ble kalt for Gamlebyen. Tidlig på 1100-tallet var det minst tre kirker i Oslo (Hallvardskirken, Klemenskirken og Mariakirken), og byen hadde blitt et sentrum både for kongemakt og kirke.

Utover 1200- og 1300-tallet ble byen mer orientert mot sjøen i vest, og det ble bygget store kaianlegg der skip kunde lastes og losses. Handelsvarer fra blant annet Tyskland, Flandern og England kom inn til byen, og lokalbefolkningen hadde sine småbåter til lokalfart og fiske. Fra 1300- tallet til starten av 1500- tallet knytter hansakjøpmenn Oslo til det nordeuropeiske fjernhandelsnettverket. Ut fra skriftlige kilder vet vi om handelsmenn bosatt i Oslo som handlet på Brugge i Flandern, og England.

Omkring år 1500 startet et nytt handelsoppsving, som skulle vise seg svært gunstig for Oslos innbyggere: trelasthandelen. På grunn av økt handelstrafikk på kontinentet og avskoging av allerede skogfattige områder, oppsto det en enorm etterspørsel etter tømmer til å bygge skip og bygninger med. Dette, i kombinasjon med en revolusjonær ny teknikk for å tilvirke planker, oppgangssagen, sørget for en stor økning av tømmerhandel fra Østlandet. Dette var starten av en periode med økt velstand og utenrikshandel for osloborgerne.  

Den store vekstperioden fikk en plutselig slutt, da byen brant ned i en ødeleggende storbrann i 1624. Kong Christian IV av Danmark-Norge benytte denne hendelsen for å flytte byen til andre siden av Bjørvika, ved Akershus festning, der byen var lettere å forsvare mot fiendtlige angrep. Etter at Oslo ble flyttet til den vestre siden av Bjørvika lå det opprinnelige havneområdet mer eller mindre brakk en lengre periode, hvor det gradvis ble fylt igjen med leire og sagflis, før det ble igangsatt en aktiv igjenfylling av området på 1800-tallet. Da Norsk Hovedjernbane tok over området i 1859, fortsatte utfyllingene og det ble etablert en kaifront mot Bjørvika, som fremdeles er mer eller mindre den samme som dagens situasjon. Mens det utenfor kaifronen ble mudret, har det vist seg at massene på innsiden av Oslos 1800-1900- talls bryggefronter i stor grad er svært godt bevarte. Tomt B8b ble utover 1900-tallet hovedsakelig benyttet som importlager for kull. Antakelig har lagringen av kull medført begrensete inngrep under bakkeplan, og trolig vil rester etter denne aktiviteten befinne seg over kote 0. Dermed er det sannsynlig at mye av Bispevikas rike historie som strekker seg mer enn 1000 år tilbake, ligger godt bevart under tomtas moderne betongoverflate!


Litteratur:

A. Nedkvitne & P. Norseng 2000. Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000-1536. J.W. Cappelens Forlag a.s