Tall og tanker ved feltarbeidets slutt

Siden oppstarten av prosjektet i mai har vi vært med på graving av omtrent 10157 m³ masser. De dype leirelagene i Bjørvika har latt oss komme nær på både menneskene som levde og hadde sitt virke i gamle Oslo, og handelsfolk, sjøfolk og fiskere som hadde ærend i byen. Leira bevarer sporene av alt fra hverdagslige sysler og store og små handelstransaksjoner til stridigheter og dramatikk som har funnet sted i havneområdet.

Området som B8b ligger på var åpen sjø i middelalderen og hundreåret etter. I øst inne på land lå kongens anlegg kongsgården og Mariakirken, og det er kjent fra sagalitteraturen at det eksisterte en kongsbrygge i tilknytning til området i tidlig middelalder. På vår del av tomten ble det underveis klart at vi var helt i utkanten av byens havneområde, og kun en enkelt brygge fra 15-1600-tallet ble funnet. Lenger øst ble det funnet langt flere brygger inne på NIKUs område. Gjenstandene vi fant viser likevel at det var aktivitet i området, kanskje fra 1300-tallet og til byen brant en siste gang i 1624.

Hva kan bruken av havna fortelle om byen og samhandlingen mellom byens borgere, konge, kirke og tilreisende handelsmenn? Hvor gikk de i land, hvor holdt de til? Hvor var vertshusene der det i seilingssesongen myldret av byboere, fiskere, bønder, sjømenn og handelsfolk fra fjern og nær? Hva drakk og spiste de på den tiden?

I motsetning til historiefaget, som tradisjonelt befatter seg med de overgripende og store historiene om statsdannelse, handelsmønster og maktkamp hos samfunnseliten, handler arkeologi vel så ofte om de som ikke satte spor etter seg i historiebøkene, og de nære, taktile og fysiske aspekt ved tilværelsen.

Vi finner spor menneskene som har levd før oss etterlot seg i form av for eksempel utgåtte sko, dagliglivets redskaper, kjære eiendeler mistet over bord, eller ekskrementer fulle av parasitter, frø og andre bestanddeler som kan fortelle oss om hvordan livet var for hundrevis, og noen ganger tusenvis, av år siden. Mye av det vi finner er søppel som er blitt dumpet rett i sjøen selv om dette var akkurat like forbudt da som nå.

Ved hjelp av gjenstandsfunnene kan bekledning og utrustning rekonstrueres. Mennenes våpen, verktøy, tønner til oppbevaring og frakt av mat og drikke, kvinnenes og vertshusenes husholdningsinventar – båtene som fraktet alle slags mennesker og varer videre ut i den store verden og tilbake igjen. Vi finner spor av byens barn, ikke mange, men de er der i form av leketøy og små barnesko. Lekte de rundt på bryggene?

Prøver til materialanalyser av tau, dateringsprøver av stokker, prøver av sjøbunnslagene, frø, planter og annet biologisk materiale er tatt ut. Til sammen gir det oss bedre forståelse av utforming og bruk av havna og den maritime aktiviteten der.

Aktiviteten vi finner spor av i denne sørlige delen av havna kan mest sannsynlig ikke knyttes direkte til kongens aktiviteter i Oslo, for på tidlig 1300-tall flyttet kongen sin residens permanent over til den nybygde Akershus festning og slott på den andre siden av Bjørvika. Kongsgården ble så bolig for prosten i Mariakirken som fortsatte å være kongens kirke i byen. Fra denne fasen på 13-1400-tallet har vi funnet blykuler og sverd som vitner om stridigheter i havna. Funnene av våpen og ammunisjon gjør at vi lurer på hva som skjedde med dette området sør i byen etter at kongen forlot kongsgården? Hadde det fremdeles militær betydning?

Det ble funnet en rundt 12 meter lang båt – Bispevika 25 – under utgravningen.Vi har ikke rukket å dokumentere skipsvraket godt nok til at vi kan rekonstruere form eller si mye om dets funksjon ennå, men se gjerne arkeolog Sarah fortelle om utgravningen av båten i videoen under! I tillegg ble det funnet ca. 30 løse båtdeler, et nesten komplett anker, deler av ytterligere fire ankre og en hel dregg.