En av grunnene til at dette er spesielt utfordrende i forbindelse med dette prosjektet, er at vi kun skal grave oss ned til kote -1,8 (nivå under normalvannstand i meter). Det betyr at kun de øverste stokkene av bolverkene blir eksponert. Hvordan konstruksjonene går videre nedover vil vi ikke få informasjon om denne gang. Disse vil bli bevart under den intakte leira til det eventuelt skal graves ved en senere anledning. Det er derfor viktig for oss å undersøke de øverste lagene nøye, slik at vi kan få med oss så mye informasjon som mulig.
Det vi kan se så langt i Bispekilen, er at det trolig er snakk om i hvert fall to laftede konstruksjoner. Den ene har trolig sammenheng med laftekasse som har stått på den andre siden av spuntveggen i sør. Den andre går inn i spuntveggen nord i gropa. Det vi også vet er at det ligger flere bolverkstokker under de eksponerte delene. Det kan vi kjenne når vi stikker med stikkstang i området. Hvor mange omfar (lag av stokker) som har ligget oppå hverandre, får vi imidlertid ikke vite i denne omgang.
Velkommen til mikadospill i byggegropa!
Hva kan de øverste kulturlagene fortelle oss?
Det er likevel en god del informasjon vi kan få ut av å undersøke leirelagene som ligger direkte over og rundt konstruksjonene. Vi har blant annet funnet mye kull som vitner om at bolverkene har brent en gang i tiden. Kan det være den store bybrannen i 1624? Vi har også funnet keramikk, rester etter korn, mye flytende tjære i visse områder, samt brent taktegl. Sannsynligvis er noe av dette spor etter hva som har stått på brygga da den brant ned. Prøver av leirelagene skal sendes inn til videre analyse. Vi har også tatt ut skiver av bolverksstokkene som skal sendes inn til datering. Forhåpentligvis kan alt dette gi oss mer konkret informasjon av hva som er skjedd i havna på ulike tidspunkt.
Som sagt er det mye spennende arkeologi som blir liggende igjen i grunnen i Bispekilen når feltarbeidet er ferdig om et par uker. Dette blir en oppgave for framtidens arkeologer. Vi derimot, må nøye oss med at vi i år får gravet ut akkurat så mye at vi har en anelse om hva vi går glipp av videre nedover i massene.