Konservator i norsk sjøbruk
Bernhard Færøyvik (1886-1950) var bondesønn i Solund, et øyrike på Vestlandskysten utenfor Sognefjorden. Slik livsvilkårene på kysten krevde, var han tidlig med i alt arbeid på land og sjø. Han var nest yngst av ni søsken. En bror overtok gården. De andre fant seg levevei andre steder. Bernhard valgte den akademiske veien, men han hadde vært med på vintersildfiske før han tok artium i 1909. Deretter var det krigsskole og lærerutdannelse. Ved siden av skolegjerningen tok han til med båtgransking. Han hadde vokst opp i overgangstiden da maskinalderen førte med seg store omskiftinger for sjøferdselen på norskekysten. Båtene med årer og seil ble byttet ut med motorbåter. Han satte seg fore å finne hvordan den gamle båtbyggerkunsten hadde vokst fram. Han ville ta for seg alle båttypene som hadde blitt skapt her i landet og som bevitnet en teknisk side av folkekulturen vår. I 1924 fikk han sitt første stipend i dette arbeidet. I løpet av disse årene fikk han bevilgninger og stipender fra Den Hjemstierne-Rosencronske stiftelse, Nansenfondet, Det vitenskapelige forskningsfond av 1919, Fiskeribedriftenes forskningsfond og Stortingets kulturbudsjett. Dette ga ham muligheter til å ta fri fra skole for å arbeide med granskningsoppgaven. I 1947 fikk han stilling som konservator i norsk sjøbruk slik at han helt ut kunne ofre seg for studiet av båtene i bygdene våre.
Granskningsreisene gikk langs hele kysten, inn i alle fjorder, opp i elver og vann i innlandet som Gudbrandsdalen, Hallingdalen og Finnmark, dvs. alle steder hvor det var flytende farkoster. Opplysninger om og oppmålinger av alle båttyper fra tiden før motoralderen ble nedtegnet og dokumentert. Han var med arkeologer på utgravinger og målte opp båtdeler. Hjemme i Bergen ble det laget oppmålingstegninger og skrevet artikler til tidsskrift og aviser. Bygdemuseene fikk råd om hvilke lokale båttyper de burde oppbevare. Til Norsk Folkemuseum samlet han inn båttyper fra hele landet. Disse ble senere overført til Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum).
Etter tegningene sine fikk han på Bergens Sjøfartsmuseum i stand en modellrekke av båttypene som ble benyttet av fiskere fra Sunnhordland til Nord-Norge, tre råseiljekter og en vengbåt. En oppfordring til bergenserne om å ta hånd om en nordlandsjekt, vant han ikke frem med. Den siste granskningsreisen gikk til Orknøyene og Shetland sommeren 1950. Høsten samme år døde han midt i arbeidet med dette tilfanget.
Alt han etterlot seg fra granskingsarbeidet - oppmålingstegninger, fotografier, manuskripter, notater, kildemateriale og korrespondanse - er oppbevart i Bernhard Færøyviks samlinger hos Norsk Maritimt Museum.