Man fanger ikke fisk med tørre fingre …

- ei heller fiskesøkker fra gamle sjøbunnslag! Ukas funn fra Bispevika er et lite blylodd, mest sannsynlig brukt som fiskesøkke. Søkket er 9,6 cm langt, veier 351 gram og har to små hull til feste for snøre. På baksiden har den små innriss som danner et slags mønster. Hva kan dette lille funnet fortelle oss om fiskenæringen i Oslo på 1500-tallet?

  • Blysøkke (Foto/Photo)
    1/1
    Antatt fiskesøkke i bly funnet i Bispevika Norsk Maritimt Museum / Beate Kjørslevik

Arkeologiske funn knyttet til fiske i Gamlebyen i Oslo er relativt fåtallige, sammenlignet med andre store norske byer som Bergen, Trondheim og Tønsberg. Ethvert tilskudd av denne type materiale anses derfor som kjærkomment. Av blysøkker vet vi på stående fot kun om ett annet søkke funnet i renessanselag. Dette ble gjort i forbindelse med NMMs utgravinger i Dronning Eufemias gate, da museet fant et søkke formet som en fisk. Ved arkeologiske utgravninger i Gamlebyen er det funnet fiskeredskaper som garnnåler, garnfløter, fiskekroker, samt steinsøkker brukt både til garn og snøre. I tillegg er det gjort en god del funn av fiskebein. Hovedvekten av beinene stammet fra torsk, lange og sei, mens et og annet bein kom fra hyse, laks, gjedde, uer, makrellstørje, horngjel, pigghå og makrell. 

I forbindelse med den store urbaniseringen som foregikk fra tidlig middelalder og utover ble behovet for import av fisk til byene større, og fiske som næringsvei ble stadig mer spesialisert. Det er stilt spørsmål om hvor mye fisk som ble importert til Oslo i ulike perioder, hvor mye som ble solgt og hvor mye Oslos borgere faktisk fisket selv. Blysøkket fra renessanselagene i Bispevika kan være en indikasjon på at fiske var en del av hverdagen for byens befolkning på 1500-tallet. 

  • Blysøkke (Foto/Photo)
    1/1
    Blysøkke fra B8a med innriss på baksiden. Beate Kjørslevik / Norsk Maritimt Museum

På baksiden av fiskesøkket er det et innriss som består av tre parallelle streker den ene veien, og en strek som krysser de andre diagonalt. Kan dette være merket til den som søkket tilhørte? Og hva betyr det? Ble fiskesøkket brukt til rent privat fiske, eller ble det merket for å holde styr på eierskap blant flere som fisket fra samme båt?

Kilder og forslag til videre lesning:

Per G. Norseng 2015: Middelalderbyen Oslo og fiskeressursene i Indre Oslofjord. I: Lise-Marie Bye Johansen et al. (red.): En aktivist for middelelderbyen Oslo. Festskrift til Petter B. Molaug i anledning hans 70-årsdag 19. desember 2014. Novus forlag, Oslo. S. 189-242.

Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng 1991: Oslos bys historie. Bind 1. Byen under Eikaberg. J. W. Cappelens Forlag AS, Oslo.