Hopp til hovedinnhold

En fredagspils i Oslo havn!

I vår arkeologiske samling har vi en stav fra en tutekanne, eller en såkalt tankar. Dette fragmentet fra Bjørvika peker ikke bare på de imponerende bevaringsforholdene for trevirke i sjøbunnen i den gamle havnen i Oslo, men tjener også som et minnesmerke over øl- og skjenkekulturen som fant sted i Oslo under renessansen.

  • En stav med en tut.Trolig til en tutekanne eller tankar.
    1/1
    En stav med en tut.Trolig til en tutekanne eller tankar. Foto: NMM
  • Tutekanne datert 1752 fra Tinn i Telemark. Kannen har konisk korpus og er dekorert med svidd dekor. H. 27 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1912-0265.

Tutekanner og tankar

En tutekanne eller en tankar er en skjenkekanne for øl. De ble brukt til å hente øl fra den store øltønna nede i kjelleren og helle over i ølboller eller andre drikkekar. Ofte brukes betegnelsene tutekar og tankar om hverandre når de er laget av tre. De er begge lagget, og har en tut som er laget av en uthulet gren som sitter på en av stavene. Imidlertid er ofte tutekanne brukt om kanner med hengslet lokk og tankar om kanner med innfelt plate i toppen. Både tutekannen og tankaren kunne være koniske i formen, mens tankaren kunne også være sylindrisk. Av tankaren har vi to hovedtyper. En med stav som er formet som en hank i siden og en der en stav er forlenget slik at det utgjør et skaft å holde i. Den siste typen er særlig vanlig i Trøndelag.

  • Tankar fra Hovin i Horg i Sør-Trøndelag. Tankaren er lagget av staver i furu, høyde 37,5 cm. Foto Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, NF1922-1159.

Import eller hjemmebrygg?

Siden staven viser innfelling til plate både i bunn og topp, og at den trolig har vært sylindrisk i formen, har dette trolig vært en tankar. Den skiller seg imidlertid fra de fleste avbildninger av tankar på nett ved at tuten er uvanlig høyt oppe. Om dette betyr at den er laget lokalt eller har vært importert vites ikke. Både i Norge og ellers i Nord-Europa var det vanlig å brygge øl hjemme. I middelalderen var det i tillegg ofte klostrene som sto for ølbryggingen, men fra høymiddelalderen og utover ble det i byene mer og mer vanlig med lokale ølbryggerier. 

Hvor mye øl har tankaren vår rommet? 

Om vi ser nærmere på staven er den 5 cm bred og 25,5 cm høy. Grovt regnet i forhold til kurvatur på staven, kan selve kanna ha vært rundt 20 cm i diameter på utsiden og 18 cm på innsiden. Staven har innfelling til plate både i topp og bunn og mellomrommet mellom stavinnfellingene er på 20 cm. Selv om staven er noe krepsespist på den ene siden, ser det ut til at den er like bred i bunnen som på toppen. Det vil si at den trolig har vært sylinderformet, og kan ha rommet opptil 5 liter øl.

  • Lagget stav med innfellinger og utskåret tut vises her sammen med dreid trebolle.
    1/1
    Lagget stav med innfellinger og utskåret tut vises her sammen med dreid trebolle. Foto: NMM
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2