Blinkskudd!

Vi traff på en måte blink da vi fant en planke det tydeligvis var blitt skutt på. Kula sto nemlig fortsatt igjen i bordet over 400 år etter at hendelsen fant sted.

  • Foto viser en rund blykule, skutt inn i en planke. (Foto/Photo)
    1/1
    Foto viser en rund blykule, skutt inn i en planke. Foto: Sarah Fawsitt for NMM

Hva som har skjedd her kan vi bare spekulere i. Er det noen som har kjedet seg og skutt på blink eller er det noen som faktisk har siktet for å skade noen? Kula er i bly, veier 18,9 gram og er 15 mm i diameter. Funnet kan vi knytte til siste halvdel av 1500-tallet og frem til brannen i 1624. Bordet er av nåletre og har flere spor etter trenagler som kan tyde på at det har vært en del av et skip. Det er imidlertid ingen spor etter avtrykk etter band og bruken av nåletre i skip er mindre vanlig enn eik, så vi er slett ikke sikre enda.

  • Enslig bord i nåletre med spor etter trenaglehull. Kan det være utsiden av en skuteside? (Foto/Photo)
    1/1
    Bordet i nåletre med spor etter trenaglehull. Kan det være utsiden av en skuteside? Foto: Sarah Fawsitt for NMM

Hakebørser og musketter

På 1500-tallet hadde man i hovedsak to typer håndskytevåpen. Det ene var hakebørser, det andre var muskett. Hakebørsene besto av tennlås, kolbe og løp og fikk navnet fordi de utover 1500-tallet hadde et uvanlig kraftig støt og derfor måtte utstyres med en hake forut på løpet som ble støttet opp mot noe fast under avfyring. De var i bruk fram til tidlig 1600-tallet.

  • Lading av muskett. Tegning av Jacob de Gheyn fra 1607 (Foto/Photo)
    1/2
    Lading av muskett. Trykk av Jacob de Gheyn fra 1607 bildet lastet ned fra Wikimedia
  • Anvisning av hvordan bruker muskett. Trykk av Jacob de Gheyn 1607 (Foto/Photo)
    2/2
    Anvisning av hvordan bruker muskett. Trykk av Jacob de Gheyn 1607 Bilde lastet ned fra wikimedia

Muskettene ble tatt i bruk på 1500-tallet og tok mer eller mindre over for hakebørsene utover 1600-tallet, da de hadde mer moderne tennlåser og var et lettere håndvåpen.

For å lade disse våpnene måtte man helle krutt nede i løpet, slippe ned ei kule og en forladning som for eksempel et tøystykke, og stake den ned med en ladestokk. Kruttet måtte deretter legges i fengpanna før man kunne fyre av. På denne tiden helte man ladningen fra et krutthorn og det var ikke alltid lett å få rett ladning. Med for lite ladning fikk man ikke nok kraft bak prosjektilet, og med for stor ladning kunne man risikere å sprenge våpenet.

Begge typene brukte runde blykuler. Hakebørsene kunne ha et løp på 20 mm og muskettene et løp på mellom 12,7 – 19,05 mm. I så måte kan vår blykule på 15 mm stamme fra begge typer håndgevær. Imidlertid er hakebørsene noe tyngre enn muskettene og blykulene som ble anvendt i disse er i følge Store norske leksikon på mellom 36 – 66 g. Vår kule som er på 18,9 gram kan derfor være for lett for at den er brukt i en hakebørse, men heller da mot å ha vært skutt ut fra en muskett. Dette må vi imidlertid undersøke nærmere.

I motsetning til bruk av rifla løp som ble tatt i bruk senere, blir ikke de runde kulene satt i spinn når de ble skutt ut. Bruken av disse tidlige formene for skytevåpen hadde derfor lav treffsikkerhet, lav rekkevidde og forholdsvis lav hastighet.

Under en eventuell trefning var det derfor en vanlig taktikk å samle flest mulig skyttere i rekker og fyre av flest mulig skudd i retning av fienden, i håp om å slå ut flest mulig eller å få de til å miste motet (lokalhistoriewiki.no).

Spørsmålet da, er om det bare var oss arkeologer som traff blink, eller om også skytteren gikk fornøyd hjem fra jobb den dagen.

  • Blykula har spor etter kruttslam på den ene siden og viser til at den faktisk har blitt brukt. (Foto/Photo)
    1/1
    Blykula har spor etter kruttslam på den ene siden og viser til at den faktisk har blitt brukt. Foto: Kristina Steen for NMM

Litteraturkilder: 

Store Norske Leksikon, wikipedia, wikimedia og lokalhistoriewiki.no