-
Arkeolog Elling Utvik Wammer sager ut skiver av hudbord til datering av skipsvraket ved Drengeholmen. Frode Kvalø, NMM
De to skipene fikk viklet baugspryd og tauverk sammen i kollisjonen, og da de endelig kom løs fra hverandre, var det for sent; Pelikanen drev inn på svabergene på Monsøya, hvor den ble liggende halvt nedsunket i noen dager, mens en fikk berget store deler av lasten. Da bølgene igjen vokste, forsvant Pelikanen ned i dypet for godt. (Langfeldt 2015)
I 2017 registrerte NMM et skipsvrak ved Drengeholmen i det vestre innløpet til Ny-Hellesund (Wammer 2017, Kvalø og Wammer 2018). Plasseringen og de synlige delene av lasten (gule teglsteiner og vingetegl), kunne stemme med at det var vraket av Pelikanen som forliste i 1697. Men observasjonene ga ikke sikker kunnskap om identiteten.
I forbindelse med uthavnsprosjektet vårt fikk vi i fjor høst mulighet til å gjøre en liten undersøkelse av dette vraket. Vi grov da en smal sjakt på tvers av den søndre og dypeste delen av skrogflaket, på ca. 16,5m dybde. To dateringsprøver ble saget ut av hudbord og garnering. Nå er prøvene er blitt analysert ved Dendrokronologisk Laboratorium, Nationalmuseet i København (Eriksen 2018), og resultatet er så godt som vi kunne håpet på!
Den dendrokronologiske analysen var vellykket for begge prøvene fra vraket. Både hudbordet og garneringen var eik, og splintved var bevart på en av prøvene, som gir en sikrere datering. Denne prøven tilsa at tømmeret var felt ca. 1690 e.Kr. Den andre prøven hadde ikke bevart splintved, og yngste daterte årring var 1682 e.Kr., noe som peker mot omtrent samme tidspunkt som den første prøven når det gjelder fellingsåret for treet. Samlet peker de to dateringene mot at skipsvraket er av et fartøy bygget tidlig i 1690-årene.
- 1/1
Illustrasjon som viser hvordan de to prøvene fra Pelikanen plasseres på en tidslinje. I tillegg til det bevarte trematerialet er det lagt til sannsynlige mengder årringer, ut fra splintstatistikk. (Eriksen 2018:3)
-
Bartmannskrukke fra siste halvdel av 1600-tallet, funnet nede i sanden mellom bunnstokker eller spant på vraket av Pelikanen. Frode Kvalø, NMM
I og med at forlisåret for Pelikanen er 1697, styrker altså de nye dendrokronologiske dateringene antakelsen om at det dreier seg om nettopp dette skipet. Det gjenstår arkivundersøkelser, for å finne ut hvilket år Pelikanen ble bygd, dette inneholder ikke forlisberetningen. Årets dateringer bør imidlertid foreløpig kunne tolkes som et relativt sikkert belegg for at det er Pelikanen som ligger ved Drengeholmen.
Denne dateringen stemmer også godt overens med funnet av en Bartmannskrukke, som lå godt tildekket på vraket. Bartmannsmasken ble brukt på krukker fra 1540-årene til midten av 1700-tallet. Men den endret seg underveis, fra å være realistisk til å bli mer stilistisk og forvrengt. Bartmannsmasken og formen på denne krukken stemmer godt med siste halvdel av 1600-tallet. Medaljongen bærer byvåpenet til Lübeck. Krukken kan studeres nærmere her:
Litteratur
Eriksen, Orla Hylleberg 2018: Dendrokronologisk undersøgelse af tømmer fra vraget «Pelikanen», Ny-Hellesund, Søgne, Norge. NNU rapport nr. 83. Nationalmuseet: København.
Kvalø, Frode og Wammer, Elling Utvik Wammer 2018: En vrakodyssé. Mennesket og havet 2017. NMM. https://www.academia.edu/37626599/2017_En_vrakodyss%C3%A9
Langfeldt, Jan G. 2015: Skipsforlis og –havarier gjennom 500 år i Søgne skjærgård. Vestagdermuseet.
Wammer, Elling Utvik 2017: Arkeologisk registrering under vann. Sjøledning Åros – Ny-Hellesund, Søgne kommune. Arkeologisk rapport nr. 2017:15, Norsk Maritimt Museum. https://dms-cf-09.dimu.org/file/022ynUtf1PCU