Hopp til hovedinnhold

Middelaldersverdet fra Mengshol i Mjøsa

Et tohåndssverd ble sommeren 2018 funnet i Mjøsa, på 20 meters dyp og femti meter fra land, ved Mengshol i Ringsaker kommune. Dykkerne rapporterte inn funnet og det befinner seg nå til konservering ved Norsk Maritimt Museum (NMM). Nye funn av tohåndssverd er uhyre sjeldent, men det kan virke som om Mjøsas ferskvann har hatt en konserverende effekt på dette funnet, sammenlignet med om det hadde ligget i saltvann. Mjøsa har jo vært sentral for handel, kommunikasjon og fiske langt tilbake i tid, og det er spennende å tenke på hvor mange uoppdagede skipsforlis denne store, dype innsjøen fortsatt kan romme. Men nå, hva slags sverd er funnet og hvordan havnet det i sjøen?

  • Røntgenbilde av sverd med langt hjalt. Sverdet er tydelig forvitret og brukket av i den spisse enden.
    1/1
    Røntgenbilde av sverdet. Brynjar Sandvoll, Kulturhistorisk Museum

Sverdet er ca. 80 cm langt og brukket i den spisse enden. Hjaltet er stort, og det er ingen tvil om at dette sverdet skulle håndteres med to hender. Tohåndssverd ble laget i middelalderen av eksperter i Europa, men slike ble ikke laget i Norge. Sverdet fra Mengshol passer godt overens med et sverd funnet i Lund i 1911. Dette sverdet igjen er datert på bakgrunn av våpenfunn i Sveits. Dateringen faller på seint 1400-tall eller tidlig 1500-tall. Det er ingen våpenmerker bevart på sverdet fra Mengshol som kan fortelle hvor sverdet er laget, men vi kjenner for eksempel våpensmeder fra Passau i Bayern som lagde sverd som var statussymboler for rike hærfolk, kongens betrodde menn og biskoper. Sverdene var ikke bare dødelige, men skulle også gjøre bæreren usårbar.

  • Plansje fra bok med fire sverd. Sverdet fra Lund, som kan minne om det funnet ved Mengshol, er ringet inn med rød tusj.
    1/1
    Sverdet markert i rødt er sverdet fra Lund, som kan minne om sverdet funnet ved Mengshol. Etter Blomquist 1937: 135.

Hvordan kan sverdet ha havnet på 20 meters dyp i Mjøsa utenfor Mengshol? Det var urolige tider på Hedmarken på grunn av økt skattetrykk 1507-1508. Det blir naturligvis spekulativt å antyde hva som har skjedd, men spennende er det! Kan det være at futen med sine menn ble overrasket i båt av lokalkjente og sjøvante bønder i nærheten av Mengshol? Sverdet var et fryktinngytende våpen, men neppe laget for trange kamper i båt. Har futen eller noen andre undervurdert bondemotstanden? Vi vet at den danske futen ble jaget vekk og futen i Solør ble drept. Hamarbispen spilte en rolle på bøndenes side og ble straffet for det. Han hadde også tilgang på slike tohåndssverd. Lederen for bøndene kan ha vært lavadel, muligens eide han et slikt sverd? Vi vet ikke hva som har skjedd, men NMM planlegger å nærmere undersøke sjøbunnen der sverdet ble funnet. Kanskje kan vi fravriste Mjøsa enda noen hemmeligheter…

  • Illustrasjon fra Olaus Magnus' "Historia om de nordiske folken": "Futen måtte myndig instruere sine menn, hvis han vaklet ville han være i livsfare". Illustrasjonen viser flere menn med armbrøster og hellebarder, samt futen i rustning med en hånd på sitt tohåndssverd, som sitter i sliren.
    1/1
    Fut med tohåndssverd markert i rødt. Futen måtte myndig instruere sine menn, hvis han vaklet ville han være i livsfare, skriver Olaus Magnus (1490-1557) i Historia om de nordiske folken side 299. Og husk: «Det vil alltid komma en ifrå Mengshoel» (Eldar Vågan).

Litteratur og kilder


Olaus Magnus (1490-1557) Historia om de nordiske folken, Roma 1555.

Blomquist, Ragnar
1937. Medeltida svärd, dolkar och slidor funna i Lund, i Kulturen. En Årsbok till medlemmarna av kulturhistoriska föreningen för södra Sverige.

Wegeli, R
1919. Inventar der Waffensammlung des Bernischen historischen Museums in Bern. Jahresbericht des Hist. Mus. in Bern.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bondeoppr%C3%B8ret_1507/1508

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2