Maritimarkeologiske undersøkelser på land

Arkeologene ved Norsk Maritimt Museum arbeider ikke bare under vann. Maritime kulturminner som faller inn under museets forvaltningsansvar finnes også på land, som for eksempel havneanlegg og båter.

  • En arkeolog følger med på mudring av sjøbunn under Senketunnelprosjektet i Oslo.
    1/5
    En arkeolog følger med på mudring av sjøbunn under Senketunnelprosjektet i Oslo. Norsk Maritimt Museum/Charlotte Melsom
  • Arkeolog kledd i gult undersøker et mulig fiskeanlegg ved Tesse i Oppland fylke.
    2/5
    Arkeolog undersøker et mulig fiskeanlegg ved Tesse i Oppland fylke. Norsk Maritimt Museum/Charlotte Melsom
  • En arkeolog framrenser treverk med krafse under Senketunnelprosjektet.
    3/5
    En arkeolog framrenser treverk med krafse under Senketunnelprosjektet. Norsk Maritimt Museum/Terje Enerstvedt
  • Utgravning av bryggerester i Akerselva, ved Vaskegangene. Kanskje den eneste bevarte vaskebrygga i Oslo?
    4/5
    Utgravning av bryggerester i Akerselva, ved Vaskegangene. Kanskje den eneste bevarte vaskebrygga i Oslo? Norsk Maritimt Museum
  • Utgravning av Vaterland 1 i Oslo sentrum, Arkeolog utforsker båtvrak under bru. Det gjelder å være tilpasningsdyktig når vrakene ikke ligger lett tilgjengelig.
    5/5
    Utgravning av Vaterland 1 i Oslo sentrum. Det gjelder å være tilpasningsdyktig når vrakene ikke ligger lett tilgjengelig. Norsk Maritimt Museum

Det maritimarkeologiske arbeidet på land kan anta ulike former, for eksempel registreringer langs strandsone og elvebredd, eller utgraving av båtstøer, naust og fiskeredskaper i fjellet. Her skal vi imidlertid fokusere på de seneste årenes store undersøkelser i de historiske havneområdene i Oslo.

Norsk Maritimt Museum har de siste årene utført en rekke større og mindre arkeologiske undersøkerlser i og rundt Bjørvika i Oslo. Undersøkelsene har dels foregått som overvåkning ved oppgraving av sjøbunnsedimenter i åpen sjø, dels som overvåkninger og utgravninger av gjenfylt sjøbunn som nå er tørt land. De aktuelle områdene har sjeldent vært tilgjengelige for registrering i forkant av tiltakene, slik det ellers er vanlig. Flertallet av de arkeologiske utgravningene i Bjørvika har derfor pågått parallelt med tiltaket og vært en del av byggeplassen.

  • Fra utgravningen på Barcode-tomta i Oslo. Arkeologer, anleggsmaskiner, bolverk og båtvrak i skjønn forening.
    1/1
    Fra utgravningen på Barcode-tomta i Oslo. Arkeologer, anleggsmaskiner, bolverk og båtvrak i skjønn forening. Norsk Maritimt Museum

Dermed bestemmes tidspunktet for den arkeologiske undersøkelsen av fremdriften på byggeprosjektet, og tiden arkeologene har til rådighet er som regel svært begrenset. Arbeidet foregår i tillegg året rundt. Noen ganger er arbeidsforholde og krav til sikkerhet slik at vi ikke kan gå ned i den aktuelle grøfta for å se nærmere på masser og funn, andre ganger kan tidspress, mørke og kulde påvirke valgene av utgravnings- og dokumentasjonsmetoder.

Under overvåking av gravearbeidene på byggeplassen kan arkeologen gi anvisninger til gravemaskinføreren, og stoppe gravingen dersom det dukker opp noe av interesse. Da må arkeologene som regel trå til med krafse, spade og graveskje. Før funn kan tas opp og fraktes til museet, må de gis funn-nummer, beskrives og fotodokumenteres. I tillegg lages det tegninger, for eksempel av profiler, så langt det er praktisk mulig å komme til. Posisjoner måles inn med en totalstasjon.

  • Arkeolog sikter inn totalstasjonen i snøvær.
    1/4
    Arkeolog sikter inn totalstasjonen i snøvær. Norsk Maritimt Museum/Kristina Steen
  • Arkeolog overvåker maskingraving på Barcode B13.
    2/4
    Overvåking av maskingraving på Barcode B13. Norsk Maritimt Museum/Tom Baefverfeldt
  • Snøvær kan by på utfordringer i vintersesongen. Vinterkledde arkeologer graver frem båtdeler under dyp snø.
    3/4
    Snøvær kan by på utfordringer i vintersesongen. Norsk Maritimt Museum/Andreas Kerr
  • Arkeologer tegner jordprofil på feltet Barcode B13.
    4/4
    Tegning av profil på feltet Barcode B13. Norsk Maritimt Museum/Trond Engen

Sammenhengende rester av båter deles som regel opp i sine enkeltdeler før de kan transporteres til museet. Dokumentasjonen skjer da lagvis i båten: Man nummererer, fotograferer og beskriver delene som ligger øverst før disse fjernes. Deretter gjentar man prosessen for neste lag med båtdeler. Fotografiene av hvert lag båtdeler brukes til å lage fotogrammetriske modeller i 3D, som deretter blant annet kan brukes til å lage plantegninger over alle lagene i båtfunnet. Disse er svært viktige for videre tolkninger i etterarbeidet, og for det videre dokumentasjonsarbeidet i museets Dokulab.

  • Båten Barcode 6, datert 1595, renses frem av arkeologene.
    1/3
    Båten Barcode 6, datert 1595, renses frem av arkeologene. Norsk Maritimt Museum/Andreas Kerr
  • Museets arkeologer merker båtdeler med gule plast-tagger før fotografering.
    2/3
    Museets arkeologer merker båtdeler med gule plast-tagger før fotografering. Norsk Maritimt Museum/Kristina Steen
  • Fotografi av båt i felt, tatt fra lift, som gradvis går over til tegning basert på fotografiet. Disse gir grunnlag for videre dokumentasjon ved museet.
    3/3
    Plantegninger basert på fotografiene gir grunnlag for den videre dokumentasjonen ved museet. Norsk Maritimt Museum. Illustrasjon: Rune Borvik