- 1/1
Bjellen fra tomt B8b i Bjørvika. Jeremy Hutchings & Sjoerd van Riel, NMM.
Bjellen er laget av platemessing i to halvdeler med en sentral flens. Den ene halvdelen har to hull med en tynn åpning imellom. Disse har som funksjon å slippe ut lyden. Den andre halvdelen har rester av et loddet festepunkt. «Erten», den løse delen på innsiden som gjør at bjellen lager lyd, sitter fortsatt i. Dette gjør att at bjellen fortsatt kan ringes, etter den har ligget i leira i mange hundre år.
Nøyaktig hvor gammel «vår» bjelle er, vet vi ikke. Utseende på slike bjeller har endret seg svært lite over tid. Det er likevel mulig å indikere noe om datering, basert på produksjonsmetoden og utseende.
- 1/1
Lignende bjelle funnet i England. Datert til AD 1350-1600. Colchester and Ipswich Museum Service
Bjellen vi har funnet er en så kalte «crotal bells». De første typer var åpne modeller som ble brettet sammen for å holde erten på plass. Seinere ble de laget i to separate deler, som ble sveiset sammen etter erten var plassert inni. Vår bjelle hører til denne typen, som dateres ca. AD1250-1600. Etter hvert klarte man å støpe bjeller i kun en del, hvoretter produksjonsmetoden av bjellene i store trekk ikke har endret frem til i dag.
Slike bjeller har blitt funnet mange plasser og ble brukt til mye forskjellig. De kunne for eksempel vært festet på klær under musikalske- eller danse forestillinger. Den så kalte «Morris dansen» for eksempel, er en tradisjonell folkedans fra England der det blir brukt små bjeller festet rundt skinneleggen.
- 1/1
William Kempe, en av de originale skuespillere i William Shakespeares stykker, danser Morris dansen i AD 1600. Legg merke til bjellene ved skinneleggen hans. Wikimedia Commons
Ved siden av bruk på menneskers klær eller hestens seletøy, ble slike bjeller også brukt til falkonering, dvs. jakt med falk. Bjellens funksjon under jakten var å gjøre det lettere å lokalisere fuglen i lufta. Bjellene ble som oftest bundet fast til fuglens bein, men kunne også vært festet til stjerten eller halsen.
- 1/1
Moderne falkebjeller festet til fuglens beina http://www.themodernapprentice.com/bell.htm
Falkejakt har en lang tradisjon og var en aktivitet knyttet til de kongelige og aristokratiet. Hønsehauker har blitt funnet i den mektige Gokstadhaugen fra vikingtiden og Håkon Håkonsson, som var konge i Norge i perioden 1217-1263, sendte norske jaktfalker som gave til alle kongehus i Europa. For bare noen måneder siden fant NIKU en figur med krone og falk fra 1200-tallet i middelalderparken i Oslo.
- 1/1
Illustrasjon som viser bjeller festet til falkenes bein. Fra Moamin falconarius, en bok om falkoneri fra ca. AD1450. New Haven, Yale University Library, Beinecke 446, ca 1450, fol. I
Vi kan ikke være sikker på hva vår bjelle har vært brukt til. Likevel er det spennende å tenke seg at denne bjellen kanskje har vært en del av folks festing og dansing i Oslo for 450 år siden. Eller har den vært festet til en falk som eides av en av Norges mektigste mennesker? Det finns flere muligheter, og vi kan dessverre ikke reise tilbake i tid for å finne det ut, men uansett hva denne bjellen var vært brukt til er det en fin liten gjenstand som vitner om livet i Bjørvika for mange år siden!
Litteratur
https://www.niku.no/2021/12/funn-av-konge-med-falk-fra-1200-tallet-men-hvilken-konge/
https://finds.org.uk/counties/findsrecordingguides/bells/#Medieval_and_post-medieval_bells
http://www.ukdfd.co.uk/pages/crotal-bells.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Falkoneri
https://medievalbritain.com/type/medieval-life/activities/medieval-falconry-hawking/