Da 1. verdenskrig brøt ut sensommeren 1914, oppstod det raskt stor og økende etterspørsel etter tonnasje fra nøytrale land som Norge. I tiårene før hadde norske redere mistet markedsandeler bl.a. fordi mange, særlig på Østlandet og Sørlandet, var sent ute med å gå over fra seilskip til raskere men mer kostbare dampskip. I årene nærmest krigsutbruddet var seilskipstonnasjen i sterk tilbakegang, og mange seilskip gikk i opplag eller ble kondemnert. Men ennå 1/3 av den norske handelsflåten var i 1914 seilskip, både målt i antall og netto tonnasje. Og etter krigsutbruddet ble alt som fremdeles kunne flyte, satt i fart igjen.
-
På bildet ser vi skonnerten «Smart» i vinteropplag i Brevik vinteren 1916/1917, med tydelige nasjonalitetsmerker malt på skutesiden for- og akterut («nøytralitetsmerker») for å unngå angrep fra de krigførende partene (foto i privat eie). Norsk Maritimt Museum
Det ble under 1. verdenskrig til og med anskaffet ny seilskipstonnasje fordi den var billig og rask å bygge, og dermed kunne gi snarlig fortjeneste på det stigende nasjonale og internasjonale fraktmarkedet. «Svanen» er et eksempel på det. Hun ble kontrahert på verftet i Svendborg av en lokal reder under navnet «Janus», men solgt videre med stor fortjeneste før sjøsettingen i mai 1916 til et rederi i Arendal som gav henne navnet «Smart». I løpet av de gjenværende krigsårene hadde hun ytterligere to norske eiere, og gikk dels i norsk kystfart, og dels i Østersjø- og Nordsjøfart.
Selv om Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, led rundt 1000 norske skip krigsforlis, og rundt 2000 sjøfolk omkom. Noen gikk på miner som ble lagt ut av begge parter, andre ble senket av tyske undervannsbåter eller overflateskip. Særlig ille ble det etter at Tyskland fra 1. februar 1917 erklærte uinnskrenket u-båtkrig. Ikke minst gikk det hardt ut over de langsomme seilskipene.
Krigen påførte sjøfolkene store påkjenninger og lidelser, men rederne tjente eventyrlig på de høye fraktratene i «jobbetiden» under og rett etter krigen. Og krigen hjalp de mange norske seilskipsrederne med å sanere seilskipsflåten og finansiere mer moderne damp- og motordrevne skip.
- 1/1
Skonnerten «Smart» tegnet inn tegneserien «Torpedert – dampskipet Gurres siste ferd». Norsk Maritimt Museum / Kristian Krohg-Sørensen
Skonnerten «Smart» alias «Svanen» ble ved en anledning fulgt av en u-båt utenfor Jæren, men den lot henne slippe unna. I motsetning til flertallet av de norske seilskipene overlevde hun 1. verdenskrig, men ble i 1921 solgt til Sverige, omdøpt til «Svanen» og utstyrt med sin første motor. Og under svensk flagg ble «Svanen» krigsseiler igjen høsten 1939 da 2. verdenskrig brøt ut. Hun gikk da mest i svensk kystfart på Kattegat og Østersjøen, overlevde også den krigen og fortsatte i fraktfart til begynnelsen av 1960-årene. I 1965 kom hun tilbake til Norge.
-
Skonnerten "Svanen" for fulle seil.
Under sitt nye navn er «Svanen» et viktig seilende kulturminne, både som norsk krigsseiler og som representant for seilskutetiden i norsk internasjonal skipsfart. Siden 1973 har hun tilhørt Norsk Sjøfartsmuseum, nå Norsk Maritimt Museum som er en del av Stiftelsen Norsk Folkemuseum.