Funn av muskettkuler fra Den store nordiske krig

Det skal graves fundamenter til et kunstverk i sjøen ved Sjøbadet i Moss midt i et fredet kulturminne. Derfor skal arkeologer fra museet gjennomføre en arkeologisk undersøkelse under vann, bekostet av Riksantikvaren. Muskettkulene stammer fra en dramatisk hendelse fra svenskenes felttog i Moss under Store nordiske krig mars-april 1716.

  • Ni kuler på en overflate, i bakgrunnen utsikt over ei bukt.
    1/1
    Her er et utvalg av muskettkulene som ble funnet i Moss Norsk Maritimt Museum/Jørgen Johannessen

Under Carl XIIs felttog vinterstid i Norge valgt svenskene å etablere et forsyningsdepot i Moss. Moss ble inntatt av svenskene mens Akershus ble beleiret. Det var en hard tid for soldater og spesielt den norske sivilbefolkning. Dansk-norske styrker kom både over land og i fire skjærbåter til Moss. Svenskene ble slått og det ble tatt et rikt krigsbytte. Skjærbåtene ble fylt opp, og mye materiell ble også båret tilbake til Fredrikstad av flere hundre svenske krigsfanger som ble tatt. Dansk-norske styrker fikk ikke med seg alt, så sivile fartøyer ble rekvirert og lastet opp.


  • Brunt kart over Moss slik det så ut under Den store nordiske krigen.
    1/1
    Kartet viser Moss slik det så ut under Store nordiske krig. Legg merke til at kanalen ikke fantes på den tiden. Moss historielag

Båtene kom seg imidlertid ikke fra Moss før svenske forsterkninger på ny gikk til angrep på byen. Resterende munderinger og ammunisjon, herunder flere kister med muskettkuler, kanonkuler, håndgranater og krutt ble kastet i sjøen fra de rekvirerte båtene. Alt ble kastet over bord for at svenskene ikke skulle kunne ta krigsmateriellet tilbake. Krigsbyttet kunne heller ikke forsvares ettersom de dansk-norske styrkene allerede hadde reist til Fredrikstad.

Som en følge av svenskenes tap etter slaget i Moss måtte Carl XII gå til retrett på grunn av manglende forsyningslinjer til troppene i Christiania. Tapet av depotet i Moss var altså en medvirkende årsak til kongens retrett. Det skulle gå to år før han igjen satte sin fot i Norge. Da døde han under angrepet på Fredriksten festning i Halden.

  • Kart fra 1718 viser et tredvetalls fartøy i sjøslag.
    1/1
    Kartet viser kamp mellom dansk-norske og svenske skip ved Halden i november 1718. © Kartverket

Hvis alt går som planlagt skal arkeologer fra Norsk Maritimt Museum gjennomføre en arkeologisk undersøkelse av kulturminnet. Det vi lurer på er: Hvordan er kulene fordelt i bukta, ligger de strødd jevnt over eller i konsentrasjoner? Kan spredningsmønsteret fortelle oss mer om hvordan hendelsene ved sjøbadet forløp? Finner vi mer av krigsbyttet fra forsyningsdepotet som var så viktig for Carl XII? Er det mulig å finne igjen noen av granatene og kanonkulene? Kruttet er borte, men finnes noen av kassene og beholderne bevart? Kan det være kastet andre ting i sjøen fra denne tiden, slik som personlig utstyr? Vi gleder oss til å sette i gang. Oppdatering følger!

Kontaktinformasjon:

Kontaktinformasjon:

Jørgen Johannessen