Det uvanlige funnet ble gjort under en rutinemessig registrering av kulturminner som museet utførte for Kystverket. Registreringen var innrettet mot kulturminnetyper fra historisk tid. Vi stoppet derfor registreringen på stedet for å endre innretning og metode i den videre undersøkelsen. Denne uken starter NMM en ny undersøkelse på stedet.
Funnstedet forutsetter at øksen har kommet dit med et fartøy. Spørsmålet er når, og i hvilken sammenheng. Vi har to hypoteser om hvordan holkøksen kan ha havnet der: Forlishypotesen og ballasthypotesen.
Forlishypotesen er at øksen er rester etter et forlis for over 3000 år siden. Den kan komme fra en båt i overfart fra Sør-Skandinavia, eller en lokal båt som seilte langs kysten. Om denne hypotesen stemmer er dette det første kjente forlisstedet fra bronsealder i Norge.
Ballasthypotesen går ut på at øksen har vært en del av ballasten på et skip i seilskutetiden. Øksen er så blitt spadd ut sammen med flinten på vei inn mot havn i Arendal, hvor ny last skulle hentes. I så fall havnet øksen på sjøbunnen for noen få hundre år siden, enten direkte fra et område i Sør-Skandinavia hvor flint er vanlig langs kystene, eller via ballastdepoter i andre havner. Øksen vil i så fall være et løsfunn uten annen kontekst enn den ballastflinten den ble funnet sammen med.
Den første hypotesen er, selvfølgelig, den mest spennende. Om den stemmer kan det være mer bevart fra forliset på stedet, noe den videre undersøkelsen må ta høyde for. Vi arbeider derfor ut fra forlishypotesen når vi denne uken skal avklare funnet.
Holkøks av bronse
Vekt: 327 g
Lengde: 118 mm
Bredde ved egg: 47 mm
Bredde nedenfor vulst: 33 mm
Falåpning innside: 35 x 35 mm
Falåpning ytterkanter: 40 x 40 mm
Godsets tykkelse ved falåpning: 5 mm
Holkøksen, også kalt «celt», var den dominerende øksetypen i Nordisk bronsealder (1800-500 f.Kr.). Holkøksen ble festet til et vinkelbøyd treskaft satt inn i falåpningen i øksens ende. Denne konstruksjonen ga en funksjonell øks med minimal bruk av det dyrebare metallet.
Foto: Kulturarv