Den tyske krysseren Karlsruhe (1927-1940) er funnet utenfor Kristiansand

Det siste savnede av de store tyske skipene som ble senket under Operasjon Weserübung er nå funnet!

Operasjon Weserübung var betegnelsen på det tyske overfallet på Norge 9. april 1940. Angrepet på Sørlandet ble ledet fra den lette krysseren Karlsruhe. Med ni 150 mm kanoner fordelt på tre kanontårn var dette det største og mest fryktinngytende skipet i angrepsgruppen. Et slikt krigsskip har egenskaper og kapasiteter som inngår i planleggingen av et angrep og som har betydning for hvordan planen utspiller seg. Nå er graven til denne viktige historiske aktøren i angrepet på Norge funnet!​

  • Sort/hvitt bilde av krysseren Karlsruhe på sjøen, sett fra styrbord side. Skyer tårner seg opp i bakgrunnen. (Foto/Photo)
    1/1
    Karlsruhe, ca. 1930. Arthur Renard

Skjebnen til krysseren Karslruhe har vært kjent, men hvor skipet endte sine dager på sjøbunnen har vi ikke visst. Karlsruhe har i mange år vært det eneste av de store tyske krigsskipene som gikk tapt under overfallet på Norge med ukjent posisjon. Nå har Statnett funnet krysseren i Norskerenna utenfor Kristiansand. Bildene viser et sjeldent syn. Store krigsskip har som regel høyt tyngdepunkt, slik at de snur seg rundt når det synker. Men Karlsruhe står støtt på kjølen 490 meter under havoverflaten med kanoner som peker truende ut i havet.

  • Skjermdump fra 3D-modell av Karlsruhe på havbunnen. Bildet er farget med dybdedata: havbunnen og nederste del av det lange, smale skipet er blått. Noe over dette er deler av skroget både grønt og gult, mens de høyeste mastene og tårnene er oransje og røde. (Foto/Photo)
    1/1
    Skjermdump fra 3D-modell av Karlsruhe på havbunnen. Statnett

Karlsruhe senkes

Karlsruhe forlot Vesterhavnen i Kristiansand med kurs for Kiel kl. 18:56 på kvelden 9. april 1940 eskortert av torpedobåtene Greif, Luchs og Seeadler. Kl. 20:00 går ubåtsalarmen. Få sekunder senere blir Karlsruhe truffet av en torpedo. Skipet får raskt slagside til styrbord og ligger lavt med akterenden. Fremdriftsmaskineriet, roret og aktre pumpesystem var slått ut.

Torpedoen kom fra den britiske ubåten HMS Truant. Ubåten sendte ut ti torpedoer i en vifteform og traff med en av dem. De tyske torpedobåtene jaktet Truant med synkeminer, men ubåten kom seg unna.

Skipssjefen Fredrich Rieve på Karlsruhe bestemte at skipet ikke kunne reddes og måtte senkes. Mannskapet ble overført til torpedobåtene. Torpedobåten Greif senket så Karlsruhe med to torpedoer. Kl. 22:15 traff den første torpedoen akterskipet og kl. 22:38 ble torpedo nummer to sendt mot baugen. Kruttlageret i baugen eksploderte og Karlsruhe sankt raskt.

Skipssjefen og de andre høyerestående offiserene ble senere kritisert for at ikke alt var gjort for å prøve å redde skipet. Det faktum at skipet fortsatt fløt to timer etter torpedoen fra den britiske undervannsbåten traff og at det måtte to tyske torpedoer til for å senke det, talte mot skipssjefens avgjørelse.

Tekniske data Karlsruhe

Standard deplasement: 6 730 DT
Lengde: 174 m
Bredde: 16,6 m
Topphastighet: 32 knop
Mannskap: 514 - 850

Skipet var utstyrt med ni 150 mm kanoner i tre trippeltårn. Et kjennetegn for klassen var de to asymmetriske kanontårnene akter. Til dette kom 6 x 88mm luftvernkanoner, 8 x 37mm luftvernkanoner, 8 x 20 mm luftvernkanoner, 12 x 533mm torpedorør og 120 synkeminer. Skipet hadde også et Arado Ar 196 rekognoseringsfly ombord.

  • Flyfoto av Karlsruhe på sjøen og skjermdump fra 3D-modell av Karlsruhe på havbunnen, ved siden av hverandre. (Foto/Photo)
    1/1
    Flyfoto av Karlsruhe på sjøen og skjermdump fra 3D-modell av Karlsruhe på havbunnen. Legg merke til de to asymmetriske kanontårnene akter. US Navy/Statnett
  • Sort/hvitt bilde av Karlsruhe til havn. (Foto/Photo)
    1/1
    Karlsruhe i Vancouver 1935. Walter E. Frost

Skipsklassen

Karslruhe ble bygget av Deutsche Werke i Kiel. Hun ble sjøsatt 20. august 1927 og satt i tjeneste fra 6. november 1929. 

Karlsruhe hadde to søsterskip, Königsberg (1927-1942) og Köln (1928-1945). Königsberg og Köln inngikk i Gruppe 3, som angrep Bergen under Operasjon Weserübung. Under forsøket på å landsette tropper i Bergen havn ble Königsberg truffet av tre granater fra Karven fort. Skadene gjorde at hun måtte repareres før hun kunne seile igjen. Hun ble derfor lagt som et flytende batteri i Bergen havn. Det neste døgnet ble hun angrepet av engelske fly og ødelagt. I 1942-43 ble Königsberg hevet og brukt som pir for ubåter inntil hun sank igjen i 1944. Vraket ble igjen hevet, flyttet og til slutt hugget opp etter freden i 1945. Köln tjenestegjorde gjennom hele krigen og ble senket av engelske fly i Wilhelmshaven våren 1945.

Hva nå?

  • Karlsruhes posisjon markert på kart. Kartet viser det sørlige norge øverst i bildet, Skagerrak i midten og deler av det nordlige Danmark i nedre del. Krysningspunktet mellom en rød og en grønn pil angir funnstedet, like innenfor den norske territorialgrensen. (Foto/Photo)
    Karlsruhes posisjon markert på kart

Skipsvraket ligger i norsk territorialfarvann og er dermed underlagt norske lover. Det er registrert som et kulturminne og videre forvaltning av funnet vil bli utredet. Flere vitenskapelige problemstillinger knyttet til hendelsesforløpet den 9. april er aktuelle å undersøke videre, som omfanget av skadene fra kanonene på Odderøya fort, uklarheter rundt hendelsesforløpet, samt bevaringsmessige utfordringer.

Kontakt

Frode Kvalø

Frode Kvalø

Arkeolog, forsker