Hopp til hovedinnhold

Tobakkspiper i Bjørvika: Verdens største funn fra tidlig 1600-tall

Under utgravningene ved Barcode i 2008 fant vi over 1000 krittpiper gjemt mellom restene av en gammel brygge. Funnet er trolig verdens største av sitt slag fra tidlig 1600-tall og gir oss et nøyaktig øyeblikksbilde av Oslo rett før den store bybrannen i 1624.

  • Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum spyler frem det samlede funnet av over 1000 krittpiper.
    1/1
    Over tusen brente krittpiper ble funnet sammen med store mengder kull og noen andre brente gjenstander. Brannlaget er knyttet til den store bybrannen i 1624 Norsk Maritimt Museum/Odd Geir Sæther

Tobakk som statussymbol for "tøffinger"

Krittpiper er noe som er veldig vanlig å finne når vi undersøker lag fra 1700- og 1800-tallet. Pipene i dette funnet er derimot mye tidligere, trolig noe av det tidligste sporet vi har på storstilt import av piper og piperøyking i Oslo.

Tobakk var en handelsvare sjøfarende hadde med seg fra reiser fra Amerika fra 1500-tallet. Etter engelskmennenes etablering av koloni i Virginia og satte i gang storstilt tobakksproduksjon, ble tobakken lettere tilgjengelig. I løpet av første halvdel av  1600-tallet røykte man tobakk i de brede lag av befolkningen i Nord-Europa. Felles for de som røykte var at de kunne speile seg i det eventyrlige fra de tidligste sjøfarende på sine trans-atlantiske ferder. Man kan på mange måter si at de tidligste røykerne så seg selv som noen tøffinger. 

Forbruksvare fra England og Nederland

Tobakken ble røyket i det som kalles krittpiper. Det var piper laget av lys, fin leire. Grunnen til at det ofte blir funnet deler av krittpiper i undersøkelser av moderne lag, er at disse var en forbruksvare, hvor pipas lange stilk gradvis ble knekt av, frem til bare hode var igjen.

England begynte produksjonen av disse pipene på 1500-tallet og i løpet av 1600-tallet var det England og Nederland som var hovedprodusenter. Noe som er årsaken bak at vi den dag i dag ofte deler krittpipene inn i Engelske og Hollandske typer, selv om produksjonen etter hvert spredte seg til flere land. På bakgrunn av pipenes utforming og dekor, spesielt av pipehodet, er det ofte mulig å si hvor og når den er lagd. Der det er stempel bevart er det ofte til og med mulig å finne ut hvem som har produsert pipene.

  • 1/1
    Det hjerteformede stempelet på baksiden av krittpipene, viser hvem som har produsert krittpipen. Stempelet viser tre nelliker inni hjerteformen og kan knyttes til Grosers Company i London. Produksjonen av disse pipene var fra ca 1620 – 1640 Kristina Steen for NMM

Stempel fra London og katastrofen i 1624

Antallet piper funnet i Oslo ligger rett i overkant av 1100. Mange av pipene er hele og under hodet, på knasten, har de et produksjonsstempel. Stempelet er formet som et hjerte med tre nelliker, som kan knyttes til Grosers Company i London og en produksjonsdato fra ca. 1620-1640. De hadde kommet seg hele veien over havet, inn Oslofjorden, og lå stablet opp på en brygge, klar for videre distribuering på markedet i Oslo og kanskje omlandet.

Dessverre for handelsfolkene brant brygga sammen med pipene i den store bybrannen i august 1624. Hele lasten tok fyr og ble sterkt forbrent. Man kan i dag se at pipene har vridd seg og godset er delvis sintret. Til slutt ble brygga de lå på så ødelagt, at restene kollapset og krittpipene endte nede på sjøbunnen, rundt dagens to meters dybde under havet. 

  • 1/1
    Illustrasjon av en av pipene .