Kuler og krutt i Oslos gamle havn!

Med gårsdagens tordenskrall over Østlandet friskt i minne, har vi valgt et passende funn fra utgravninga på B8a. Ukas funn fra Sørenga vitner nemlig om at det ikke alltid har gått fredelig for seg i den gamle havnebyen innerst i viken. Her har det sagt pang før!

  • Kanonkule fra utgravingen B8a i Bispevika (Foto/Photo)
    1/1
    Kanonkule fra utgravingen på B8a i Bispevika Foto: Kristina Steen/ Norsk Maritimt Museum

Sent fredag forrige uke fant vi en kanonkule i sjøbunnslagene tett opptil restene etter et gammelt bryggefundament, og ikke langt fra de tre skipsvrakene som nå er tatt opp og ferdig dokumentert. Kanonkula er i metall, mest sannsynlig jern og måler 4,5 cm i diameter. Den ble funnet i kulturlag som vi daterer til renessansen, det vil si etter reformasjonen i 1537 og før den store bybrannen i 1624 da gamle Oslo by ble flyttet.

Bruken av kanonkuler i støpejern startet rundt 1450, og (den tvilsomme) æren for dette blir gjerne tillagt en fransk artilleriingeniør kalt Samuel J. Besh. Disse kulene ble konstruert for å effektivt ødelegge engelske forsvarsmurer. Om vår kule er støpt eller smidd, vet vi ennå ikke på grunn av korrosjon. En mer eksakt datering får vi komme tilbake til etter en mer grundig rens fra våre konservatorer.

Størrelsen på vår kanonkule tilsier at den er anvendt i en kanon med relativt smalt løp. Dette kan være en kanon av type kalt serpentin/slangen (navn på grunn av sitt lange tynne løp) eller type svingbasse, som også hadde små løp. Kanoner med smalt løp ble ofte anvendt på skip og går under definisjonen; lett artilleri. Det vil si at de nok ikke er anvendt til å ødelegge skutesider eller festningsverk, men heller beregnet til å ta mannskap i nærkamp.

  • Angrepet på Akershus festning i 1567 under den nordiske syvårskrig er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er. (Foto/Photo)
    1/1
    Angrepet på Akershus festning i 1567 under den nordiske syvårskrig er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Festningens arkitektur er noe fantasifull, og det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er. Ludvig Daae, 1891. Det gamle Christiania: 1624-1814. J.W. Cappelens Forlag. Christiania

Hva gjør en slik kanonkule i gamle Oslo havn? Kan den ha vært en del av beleiringen av Oslo i 1567? Den gang prøvde svenskene å innta Akershus festning uten hell. Eller har den vært brukt til forsvar av skipenes handelsvarer mot sjørøveri? Ikke godt å si, men bruken av kanon vitner om turbulente tider.

Og hvordan er det å finne en kanonkule nede i leira? Jo, helt kanon!

  • Bildet viser arkeolog Sarah Fawsitt som holder en kanonkule funnet i utgravingsprosjektet B8a (Foto/Photo)
    1/1
    Arkeolog Sarah Fawsitt viser frem ukas funn; en kanonkule i jern Foto: Marja-Liisa Petrelius Grue for NMM

Teksten er skrevet med utgangspunkt i samtale med marinarkeolog Dag Nævestad og med anbefaling av siden www.arkeliet.no fra Forsvarsmuseet. Vil dere vite mer? Sjekk lenkene nedenfor.