Tønnelokket fra Bjørvika: Spor etter 1500-tallets varehandel

Tønner var fortidens fraktecontainere. De kunne inneholde våte og tørre varer. Eiketønner var dyrere enn de laget av furu, da eik var et ettertraktet trevirke på grunn av dets nødvendighet i skipsbyggingsindustrien. Eiketønnene ble laget for å vare, de ble brukt og brukt om igjen, og var derfor en verdifull handelsvare.

Tønnelokk kunne lages av én eller flere deler. Tønnelokket som ble funnet i kulturlagene i Bjørvika i 2019 består av to gjenværende deler i eik. Trolig har det originalt bestått av ytterligere en eller to deler. Små treplugger holdt delene sammen. Den opprinnelige diameteren ville ha vært rundt 40 cm.

To 2 cm store hull i tønnelokket viser at denne tønna en gang inneholdt noe flytende som noen ønsket å prøvesmake. En liten 0,8 cm plugg viser at tønna ble reparert minst én gang. Ytterkanten av tønnelokket har blitt høvlet ned til en skarp kant for å passe inn i krysset (sporet) i tønnestavene. Utsiden av lokket har noe brannskade, så tønna kan ha vært last på et skip som tok fyr. Eller kanskje den sto på bryggene i Oslo da disse tok fyr?

Det er vanskelig å si med sikkerhet hvilken størrelse denne tønna opprinnelig har hatt. Tønner kom i mange former og størrelser. Volumet varierte fra ett land til et annet, også fra én tidsperiode til en annen i samme land. Vi har funnet lignende store tønnelokk i tidligere utgravninger i Bjørvika. De var deler av tønner som hadde blitt delt i to og gjenbrukt som bøtter. Bøttene kunne romme opptil 77 liter vann, så det er sannsynlig at tønna som dette lokket tilhørte har inneholdt minst 140 liter væske.

Arkeologiske funn har vist at 1500-tallstønner har reist verden rundt. Franske tønner fra 1500-tallet er funnet i Irland (Drogheda-båten) og Canada (Red Bay). Disse tønnene inneholdt sannsynligvis vin opprinnelig, men ble deretter gjenbrukt til å henholdsvis frakte sild og hvaloljer. Tønnene som ble funnet i Canada hadde blitt kjøpt av baskiske hvalfangere, demontert, sendt til Canada og satt sammen igjen når de skulle benyttes.

Tidligere funn av 1500-tallstønner i Bjørvika har vist seg å komme fra Skandinavia og Tyskland. Tønnelokket fra Bjørvika har ennå ikke blitt analysert for å finne ut hvor det stammer fra, men selv uten dendrokronologisk analyse er det mulig å se at tønnen har tatt mer enn én reise.

Lokket er dekket av innrissede merker. Noen er dype og brede, mens andre er tynne og slitte. De dype og brede merkene ble sannsynligvis laget med et verktøy kjent som merkekniv. Disse merkene ble trolig laget for å angi eieren av tønnen. De slitte merkene kan ha vært laget av tidligere eiere. Noen av de tynne linjene kan ha blitt laget for å vise hvordan lokket skulle settes sammen igjen hvis det ble tatt fra hverandre. Linjer kan også ha blitt innrisset i lokket ved tollavgiftskontroller, for å vise at alle avgifter var betalt og at ingenting ble smuglet inn i byen.