Hopp til hovedinnhold

Skjeletter i leira – matavfall og husdyr i Oslo havn

Under utgravningene i Oslo havn har arkeologer funnet tusenvis av dyrebein. De aller fleste av disse er matavfall, selv om vi også har noen tilfeller av dyr som både kan ha vært kjæledyr og rester etter annen produksjon. Hva kan egentlig disse beina fortelle oss?

  • 1/1
    Bilde av et utvalg bein fra utgravningen i Bjørvika, hvoriblant en katteskalle. Lin C. Hobberstad, NMM

Fortidens søppelhåndtering

Bein flyter, og noen av de vil trolig ha blitt transportert til området de ble funnet ved omkringliggende elver og lignende. Likevel er nok stordelen av dem et resultat av det som forhåpentligvis hovedsakelig er fortidens søppelhåndtering; dumpe søppel i havet. Med unntak av i tidligere elveleier ol. finner vi ofte konsentrasjonene av bein i samme områder som andre ødelagte gjenstander. Disse finner vi til stadighet rett inntil eldre bryggekonstruksjoner og kan ha blitt dumpet rett fra bryggekanten, men også så langt unna nærmeste brygge at de enten må ha blitt rodd ut, eventuelt dumpet på isen om vinteren.

  • 1/1
    Flere bein av en gris som trolig har blitt fortært før beina ble kastet i havna. Live Forsetløkken, NMM

Beinas potensiale

Det er mye det er mulig å finne man begynner å se nærmere på de godt bevarte beinene. De kan blant annet være med å avdekke tilgjengelige matressurser og endrende matvaner, Flere av dem er brukt i produksjon av gjenstander som islegger og kammer, Noen bein, som gevir og fisk, kan også være med å belyse handel. Dette og mer er med og belyser mange aspekter om livet i og rundt Oslo for mange hundre år siden.   

Innblikk i fortiden -var de husdyr eller bruksdyr?

I dag er vi vant til å ha husdyrs, hvis eneste funksjon er selskap og kos. Vi vet ikke helt hvordan dette var i middelalderen og tidlig moderne tid, men det kan se ut som om det er rimelig å anta at flere av de dyrene som ikke ble spist, hadde flere funksjoner enn kun kjæledyr. Et godt eksempel på dette er funn av flere hodeskaller av katter med klare spor etter å ha blitt flådd. Om de har vært praktiske kjæledyr, som kunne holde muse- og rottebestanden nede, før pelsen ble brukt er meget sannsynlig.

 I 2025 under utgravningen til Bjørvika skole fant vi et delvis artikulert (det betyr at de lå anatomisk korrekt sammen) hundeskjelett. Noen bein mangler, deriblant hodeskallen, men nok var bevart til at vår zoo- og osteoarkeolog Live Forsetløkken kunne rekonstruere og gjøre en innledende analyse. Hvilken type hund det har vært vet vi ikke, men den har vært mellomstor, mulig med en kupert hale. Beina viser ingen åpenbare tegn på slitasje, sykdom eller partering, men er vokst godt sammen, som betyr at hunden har hatt et godt liv med adgang til mat og trolig kos. Selv om hunden kunne brukes både til vakt, gjeting og jakt, har vi kanskje er et eksempel på et kjæledyr mer likt dagens forståelse av ordet.  

  • Rekonstruert hundeskjelett fra arkeologisk utgravning, delvis intakt og anatomisk lagt ut på bord for analyse.
    1/1
    Zooarkeolog Live Forsetløkken har rekonstruert et delvis bevart skjelett av en mellomstor hund funnet under utgravningen ved Bjørvika skole. Norsk Maritimt Museum