Seildamperen Minerva – fra luksusyacht til kulltransport og skipsvrak

Norsk Maritimt Museum har lange tradisjoner for forskning på Svalbard. Vi har registrert rundt 500 skipsfunn under vann på Svalbard, men bare ytterst få har blitt undersøkt av marinarkeologer. Nå har museet fått midler fra Svalbards miljøvernfond til å gjennomføre en undersøkelse med marinarkeologer rundt Finneset i Grønfjorden.

S/Y Minerva. NSM.K00763. Maleri av Thomas Holmboe I 1908

Undersøkelsen planlegges gjennomført i september 2025. Prosjektet er et samarbeid med arkeologer fra Island og Sverige. Vi håper dette blir starten på flere år med undersøkelser under vann på Svalbard.

S/Y Minerva

Minerva ble bygget i Cowes i England som luksusyacht i 1875. Skipet ble kjøpt opp av Arktisk Sport-Bureau med kontor i Kristiania (Senere Oslo) i 1908. Skuta ble da brukt til å seile i Arktis og Svalbard med velstående turister og trofejegere. Prins Heinrich av Hessen seilte med skipet i 1911. Museet eier i dag et maleri av Minerva malt av Thomas Holmboe i 1908. Bildet ble gitt som gave til museet i 1936 og er stilt ut.

Minerva fikk et trist endelikt. Skipet ble senere gjort om til lasteskip for kull. I 1920 grunnstøtte skipet på vei til Hammerfest ved Finneset i Grønfjorden på Svalbard.

Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum, University of Iceland, Vitenskapsmuseet NTNU og Nordic Maritime Group undersøkte september 2025 sjøområdene rundt Finneset og Kokerineset i Grønfjorden. Vraket etter Minerva ble gjenfunnet på 0-3 meters dybde. Isen hadde veltet motoren over på siden, mens dampkjelen av jern på 2x3 meter lå til side for Minerva. Treverk, kobber og messing lå godt bevart i sjøen. Hele lengden på vraket var fortsatt 50 meter og begrodd med tare. Akterskipet ble dokumentert. Her lå roret, propellen og propellakslingen.

I tillegg til Minerva ble det funnet en moderne motorkutter. Det ble også funnet et skrogflak ved Kokerineset av et kravellbygget skip i nederlandsk tradisjon. Det må tas dendroprøver av vraket for å finne ut hvor tømmeret kommer fra og når trærne ble felt. Foreløpig tyder teknikken på at det er snakk om en byggetradisjon fra 1600-1800. Vraket kan være det eldste som er funnet på Svalbard.