Men hvordan er egentlig sannsynligheten for å finne spor etter krigshandlinger - sjøslag - i Oslo havn? I denne artikkelen vil vi se på aktuelle slaghendelser i Bjørvika som muligens kan forklare hvorfor vi finner våpen i den gamle sjøbunnen. Vi skal imidlertid også diskutere hvorfor sikre slutninger mellom arkeologiske funn og sjøslag kan være lettere sagt enn gjort.
- 1/1
Scene fra Olaus Magnus bokverk Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie»), utgitt i Roma i 1555. Wikimedia commons
Sjøslagenes plass i norsk marinarkeologi
Arkeologiske søk på havbunnen etter rester fra sjøslag, og forsøk på å knytte arkeologiske funn til kamper på vannet, har lenge vært en markant del av norsk marinarkeologi. Emnet har fattet interesse hos fagfolk, hobbyarkeologer og lokale historieinteresserte. Viktige grunner til dette er åpenbare; særlig sagalitteraturen er full av slike dramatiske fortellinger. Håpet om å finne utrustning, skip eller til og med døde krigere har naturligvis en bred appell. Mange av sjøslagene har også sentral betydning for Norge som nasjon, eller utgjør viktige begivenheter lokalt og regionalt.
Det mangler ikke eksempler på marinarkeologiske undersøkelser i tilknytning til sjøslag kjent fra middelalderkilder i Norge: På 1960-tallet ble det funnet flere avlange steiner på sjøbunnen dypt inne i Sognefjorden, ved noen holmer innenfor gården Fimreite. Ifølge Snorres kongesagaer sto det et viktig slag ved Fimreite i 1184. Sverres saga nevner bl.a. bruk av «hardsteinargrjot» (antakelig kastestein) mellom skipene som var involvert i slaget. De avlange steinene fra sjøbunnen ble av arkeologen Anders Hagen knyttet direkte til sagabeskrivelsen, og han mente dermed å kunne bevise nøyaktig hvor slaget hadde stått. Et pågående arkeologisk arbeid ved det kjente slagstedet Nesjar i Vestfold møter imidlertid tolkningsutfordringer med et tilsvarende materiale. Også her er det funnet brynesteiner/mulige kastesteiner over et større område på sjøbunnen. Nesjar ligger ved innløpet til Breviksfjorden og Telemarksvassdraget, som har vært en internasjonal eksportvei for brynestein fra Eidsborg helt siden vikingtid. Det er derfor slett ikke usannsynlig at brynesteiner har havnet på sjøbunnen i dette farvannet av mer prosaiske årsaker, eller eventuelt ved skipsforlis.
-
Dykker med funn av brynestein på sjøbunnen. Norsk Maritimt Museum / Pål Nymoen
Til tross for mange forsøk på feltarbeid og analyser av marinarkeologisk materiale, finnes det per i dag svært få funn som kan knyttes til forhistoriske eller tidlig historiske sjøslag i Norge. Søk på kjente slagsteder, både med dykking og moderne teknologi (ROV, multistråle-ekkolodd osv.) har i senere tid vært utført bl.a. ved nevnte Fimreite og i Florvåg utenfor Bergen. På sistnevnte sted beskriver Sverres saga et stort sjøslag i 1194, hvor mer enn 2000 mann falt. Undervannssøkene på disse stedene har så langt vært resultatløse. På leting etter slaget i Hafrsfjord i Rogaland, det kanskje aller mest sentrale sjøslaget i norgeshistorien, har man nylig igangsatt et eget registreringsprosjekt. Målet er å finne skip og våpen skjult i mudderet inne i den skjermete fjorden. Søkene har så langt til gode å påvise slike rester.
Det finnes eksempler på våpenfunn i fjorder og innsjøer i Norge, men forsøk på å knytte dem til slag eller kamphandlinger, ender som regel opp i spekulasjoner. I Mjøsa har sportsdykkere ved to anledninger funnet langsverd, senest ved Mengshoel i 2018. Sverdet herfra, som dateres til 1400- eller tidlig 1500-tall, ble funnet på 20 meters dyp, så langt fra land at det virker usannsynlig at det skal være kastet fra land. Norsk Maritimt Museums dykkere søkte i ettertid på stedet uten flere funn. Alt vi kan si er at sverdet sannsynligvis må ha blitt mistet eller kastet, enten fra båt eller på isen.
- 1/1
Jomsvikinger deltar i slaget ved Svolder, slik kunstneren Nils Nilsen Bergslien så det for seg, cirka 1900. Wikimedia commons
Historisk kjente slag i Bjørvika
Når vi nå stadig avdekker flere våpenfunn i de sjøavsatte kulturlagene på B8a, er det spennende å trekke fram spørsmålet: Kan gjenstandene være spor etter sjøslag i Bjørvika? For å kunne svare på dette, bør vi først gå til de historiske kildene: Hvilke slag er kjent innerst i Oslofjorden før 1624, som eventuelt kan være aktuelle å knytte sammen med våre funn?
1161 - slaget på isen. I februar 1161 sto det et slag på isen i Bjørvika. Ut fra beskrivelsene er det antatt at slaget forgikk der Alna møtte Oslofjorden, det vil si utenfor middelalderbyen et sted. Dette var i borgerkrigstida, og kampene på isen sto mellom Håkon Herdebrei på den ene sida og Inge Krokrygg på den andre. Våpen har nok ligget igjen på isen etter et slikt slag, men om de har blitt værende der til isen gikk er verre å si. Kanskje er sannsynligheten størst for at slike verdifulle gjenstander ville blitt samlet sammen og gjenbrukt da slaget var over?
1197 - byen som slagmark? Flere slag og trefninger i Oslo er kjent fra sagaene i årene opp mot år 1200. Det mest sentrale er kanskje det som sto mellom baglere og birkebeinere i 1197. Det som synes å gå igjen i disse slagene er at de foregår på land, selv om styrkene kom sjøveien. Vi kan ikke se helt bort fra at det foregikk kamphandlinger i Bjørvika i denne perioden heller, men det ser ikke ut til å være faste holdepunkter for dette.
1207 - endelig et vaskeekte sjøslag! Norge befant seg fortsatt i en borgerkrigsaktig tilstand i 1207, da byen ble angrepet sjøveien av kong Inge Bårdsson. Baglerne som da satt i byen, møtte tilsynelatende angriperne på vannet, og det antas at sjøslaget sto langt inne i Bjørvika. Denne gangen ble altså byen spart, og her har vi med et fullblods sjøslag å gjøre. Det er nok ikke utenkelig at disse kampene kan ha foregått i området hvor B8a ligger.
«Elveslaget» i 1240. I 1240 ble Oslo angrepet av «marinen» til Håkon Håkonsson, som kom seilende fra Vestlandet. Det er imidlertid lite som tyder på at det foregikk kamphandlinger på fjorden denne gangen: Kongens hær gikk i land sør for Alnaelvas utløp, og angrep byen over elva sørfra. Flere personer skal ha blitt drept og havnet i elva, ellers foregikk kampene på land. Selv om det ikke kan utelukkes, virker det mindre sannsynlig at våpen og utrustning skal ha blitt transportert fra dette slaget og ut i Bjørvika. I alle tilfelle ville slike gjenstander transporteres bort fra B8a, siden Alnaelva ser ut til å alltid ha rent sørvestover.
Krig og beleiring i Oslo 1308. I 1308 foregikk det kamphandlinger langt oppe i Akerselva, ved Nedre Foss, og i samme slag ble Akershus festning (eller Akersborg) beleiret. Begge disse stedene er relativt langt unna Bispevika, slik at sjansen for våpenfunn her, knyttet til dette slaget, virker mindre sannsynlig.
Bondeopprør i 1430-årene. I 1430-åra nådde et bondeopprør Oslo, og i 1436 angrep en bondehær under ledelse av Amund Sigurdsson Bolt byen. Bispeborgen ble tatt, men et forsøk på å innta Akerhus slo feil. Det kan se ut til at dette slaget primært foregikk på land.
1502 og et drap i åpent farvann. De bitre fiendene Knut Alvsson og Henrik Krummedike kjempet i mange år både om kongens gunst og herredømmet over Akerhus festning. I 1502 kulminerte denne kampen med at Alvsson ble drept om bord i et av Krummedikes skip, trolig i Bjørvika. Fortellingen sier ikke at dette var en del av et slag, men trolig heller et bakholdsangrep. Denne hendelsen kan dermed trolig ikke settes i direkte sammenheng med våpen på sjøbunnen.
1523 - svenskene kommer - del I. I 1523 angrep svenske tropper Akershus. De lyktes ikke i å ta borgen, men byen ble satt i brann, angivelig av folk i bispeborgen eller byens befolkning, for å hindre svenskenes tilgang på forsyninger og ly.
1567 - svenskene kommer - del 2. Mens den nordiske syvårskrig raste, ble Oslo i 1567 invadert av svenske tropper. Byen ble visstnok jevnet med jorden, dels av svenskene, dels av byens egen befolkning under ledelse av lensherre og stattholder Christen Munk. Denne hendelsen er avbildet på Frederik IIs sarkofag i Roskilde. Her ser man både skip og båter i aksjon i havnebassenget. Tapte våpen og kuler i sjøen fra dette slaget virker ganske sannsynlig.
-
Her løfter arkeologer fra NMM opp et funn i preparat. Framtidige røntgen-undersøkelser vil vise om dette kan være et sverd, slik vi mistenker. Norsk Maritimt Museum / Elling Utvik Wammer
Våpen på sjøbunnen i Oslo - spor etter slag?
Gjennom byens tidlige historie har det vært en rekke militære trefninger i Bjørvika som kan ha avsatt massive spor i form av våpen på sjøbunnen. Ut fra gjennomgangen over virker slagene i 1207 og 1567 kanskje som de mest aktuelle? Slaget på isen i 1161 er også en mulig kandidat. En skal heller ikke se bort fra de andre slagene. Det er også mulig at andre og mer ukjente hendelser har ført til voldelige handlinger i havna, med tapte våpen som resultat.
Det finnes imidlertid en rekke andre forklaringer på hvorfor økser, kniver og andre våpen havner i sjøen. Hvor mange våpen må vi finne for at det skal kunne defineres som et slag? Hvis man ser på det totale antallet gjenstander vi finner på B8a, utgjør våpnene en forsvinnende liten andel. Også hele krukker og andre verdifulle gjenstander som åpenbart er mistet, ikke kastet blir funnet. Slik sett er det ikke utenkelig at også våpen kan ha glippet ut av hånden eller beltet til eieren, og sunket ned i vannet for godt.
På den annen side er hele og verdifulle gjenstander unntaket, sammenlignet med mengden potteskår og avfall blant havnefunnene i Bjørvika. Vi finner mest knuste eller ødelagte gjenstander som mennesker med vilje har kastet over bord eller fra bryggekantene. Andre, lettere gjenstander, slik som lær og tre, kan ha havnet i sjøen inne ved land, og blitt flyttet med strømmen utover i havnebassenget. Begge disse forklaringene vil stemme dårlig med våpenfunnene av metall. Dette var høyst sannsynlig gjenstander som eieren ville passet vel på. På grunn av tyngden, ville de heller ikke beveget seg mye etter at de havnet i vannet. Derfor er våpnene høyst sannsynlig mistet nøyaktig der de blir funnet under de arkeologiske undersøkelsene.
For at vi skal kunne knytte en større mengde funn til en bestemt historisk hendelse, må vi også kunne slå fast at det er en samtidighet mellom våpnene. Selv om vi har mer enn 50 jerngjenstander på B8a så langt, og vi mistenker at mange av disse er våpen, gjenstår det et stort arbeid med identifisering og datering av våpnene før vi kan avklare dette. Jerngjenstandene er svært skjøre, og samtlige blir tatt opp som preparater (innkapslet i leiren hvor de blir funnet). Første steg etter at vi har sikret funnene blir å ta røntgenfoto av preparatene, for å se hva mer som skjuler seg inne i leira. Til høsten planlegges røntgenundersøkelse av metallfunnene - så følg med!
-
Jerngjenstander har dukket opp i et overraskende antall nede i de dype sjiktene på B8a. Mange av disse ser ut til å være våpen.. Norsk Maritimt Museum / Elling Utvik Wammer
Vi skal holde muligheten åpen for at våpen og kanonkuler vi finner i Bjørvika kan knyttes til de historisk kjente slagene i Bjørvika. En slik arkeologisk oppdagelse vil i så fall være svært spesielt i nasjonal sammenheng. Hvis vi skal kunne argumentere godt for en sammenheng mellom spor på sjøbunnen og historiske slag, må vi imidlertid ha et betydelig antall funn fra samme tidsperiode og innenfor et konsentrert område. Slike analyser vil antakelig være mulig å gjennomføre først når vi ser den samlede mengden funn og dateringer fra den arkeologiske undersøkelsen. Dette blir et spennende arbeid å ta fatt på i forlengelsen av den arkeologiske feltundersøkelsen på B8a.
Kilder og videre lesning
- Denne artikkelen er i stor grad skrevet på bakgrunn av artikler fra lokalhistoriewiki.no
- Helge Sandvig 2002: Skatter langs norskekysten. Cappelen
- Pål Nymoen 2007: Fatal feilnavigering med tung last. Om en samling brynesteinsemner i Kvåsefjorden, Kristiansand. I: Frans Arne Stylegar (red.): Mangesysleren. En vennebok til Svein Mjaatvedt. Vest-Agder fylkeskommune.
- Øystein Hellesøe Brekke 2016: Knut Alvssons krig. Ridderen som ville erobre Norge. Vigmostad Bjørke.
- Nettsak fra marmuseum.no om sverdfunnet ved Mengshoel
- Nettsak om registreringsprosjektet i Hafrsfjord.