Båthallen er et vakkert landemerke for besøkende til Bygdøynes. Rehabiliteringen av bygningen ble avsluttet i november 2019 etter flere år med planlegging. Museet har vært opptatt av å beholde bygningens arkitektoniske kvaliteter, og samtidig oppgradere Båthallen til et moderne museumsbygg. Museet har nå åpnet Båthallen med helt nye basisutstillinger!
På grunnplan vises den norske kystbefolkningens liv på 1800-tallet. I utstillingsarealet på mesaninene viser vi nå en arkeologisk utstilling om skip og sjøfart i Oslo havn på 1600-tallet.
Utstilling om kystbefolkningens liv på 1800-tallet
-
Norskekysten er karrig og livet var til dels utfordrende og farefullt. Men kystsamfunnene hadde langt større kjennskap til naturelementene og fiskeressursene enn vi har i dag. Utstillingen skal gi besøkende innblikk i denne kunnskapen og formidle kystens kulturarv. Norsk Maritimt Museum
Spesielt utvalgte og vakre tradisjonsbåter fra hele landet er viktige elementer i utstillingen om den norske kystbefolkningens liv på 1800-tallet. NMM har Norges eneste landsdekkende samling av åpne trebåter fra 1800-tallet. Det skal stilles ut 12 tradisjonsbåter i Båthallen. Fembøringen «Opreisningen» er hovedobjektet i utstillingen så vel romlig som fortellermessig. Tradisjonsbåtene skal knyttes opp mot ulike soner og temaer. Sentrale temaer i utstillingen er:
- Kystbefolkningens levekår og tradisjoner.
- Båtens sentrale økonomiske og samfunnsmessige rolle.
- Kystens betydning for fremveksten av det norske samfunnet.
-
Eksempler på fiskerens påkledning skal stilles ut i Båthallen, blant annet disse vottene av ull. Småbåtene langs kysten var åpne båter, så fiskerne merket de skiftende værforholdene godt, med sjøsprøyt og regn. Det var viktig å holde seg så tørr og varm som mulig. En av ullens egenskapen er at den trekker til seg fuktighet. Det gjør at man holder på varmen selv om man blir våt. Plagg i ull var derfor veldig godt egnet til sjøs. Vottene er strikket i glattstrikk. De ble de laget svært store siden de tovet seg i bruk. Norsk Folkemuseum
Gjenstander som fiskeredskaper, klær og personlige eiendeler er stilt ut. Historiske fotografier i stort format vil illustrere og levendegjøre hvordan menneskene langs kysten levde og brukte båtene i en samtidskontekst. Det norske kystlandskapet formidles gjennom en nyprodusert film i introduksjonen til utstillingen. Informative skjermpresentasjoner gir besøkende mulighet til fordypning og læring om ulike temaer. Det er ni tematiske soner i utstillingen knyttet til blant annet kystgården, livet om bord og båtbygging.
- 1/1
Konservator Camilla Nordeng har ansvar for konservering og klargjøring av gjenstandene som skal stilles ut. De 12 båtene i utstillingen må håndteres og rengjøres med forsiktighet. Båtene som hovedsakelig er fra andre halvdel av 1800-tallet vil bli stilt ut i spesialbygde støtter. Norsk Maritimt Museum
- 1/1
Denne kirkebåten fra Sør-Vestlandet skal stilles ut i Båthallen. Det er en båttype som ble brukt til livets høytider, som gravferd og bryllup. Kirkebåtene var forseggjorte og lette år. De ble gjerne drevet av flere gårder i fellesskap og var et transportmiddel man ikke klarte seg uten. Norsk Maritimt Museum / Beate Kjørslevik
En utstilling om sjøfart i Oslo havn på 1600-tallet
På mesaninen i Båthallen vises en utstilling om skipsfart i Oslo havn på 15-og 1600-tallet. Fra å ha vært en uutforsket del av hovedstadens historie har vi nå det faglige grunnlaget for en forbedret formidling av Oslos eldste skipsfartskultur. For første gang vises det unike funnmaterialet fra Bjørvika i en fast utstilling.
-
Skipsvraket skal vises fram omtrent slik det ble funnet på utgravningen i havna. Dette bildet er tatt med kran under utgravningen av vraket. I Museumsverkstedet på museet kan de se konservatoren arbeide med å setet sammen skipsvraket. Båten ble bygd på slutten av 1500-tallet og havnet på sjøbunnen omkring bybrannen i 1624. Vi antar båten ble bevisst senket, kanskje fordi den var i dårlig stand. BC8 er klinkbygd i norsk eik og var opprinnelig omtrent 10 meter lang og 5 meter bred. Den hadde stor lastekapasitet og ble sannsynligvis brukt til å frakte handelsvarer til de store handelsskipene som ankret opp lenger ut i havna. Norsk Maritimt Museum
De siste 15 årene har Norsk Maritimt Museum gjennomført store arkeologiske utgravninger i Bjørvika i Oslo havn. De eldste sporene etter havneaktivitet i Bjørvika er datert til 15- og 1600-tallet. Dette området ble gitt opp etter bybrannen i 1624. I løpet av utgravningene fant arkeologene over 30 skipsvrak og store, hittil ukjente bryggeanlegg og sjøboder. Mange tusen gjenstander har blitt samlet inn og overført til museets samlinger. Skipsvrakene har vakt interesse i internasjonale forskningsmiljøer og ikke minst blant byens befolkning.
I utstillingen er følgende temaer sentrale:
- Resultater fra de siste tiårs arkeologiske undersøkelser i det gamle havneområdet
- Presentasjon av skipsvrakene fra Bjørvika - konstruksjon, form og materialbruk
- Sjøfart, kommunikasjon og handel
I Båthallen stilles flotte og interessante funn fra utgravningene ut. Et stort glassmonter med et 11 meter langt skipsvrak fra 1600-tallet (Barcode 8) er et sentralt element i utstillingen. Vi mener skipet i sin tid ble brukt til frakt av varer og folk i indre Oslofjorden og langs Skagerrak kysten. I øvrige montere vises gjenstander som forteller om handelsutveksling og livet i havna. Flere andre skipsvrak skal presenteres med originale skipsdeler, animasjoner, tekst og bilder samt modeller.
- 1/1
Et stort antall gjenstander fra utgravningen skal stilles ut i montere på mesaninen. Dette er et eksempel på et krus i keramikk med metallokk fra Westerwald i Tyskland, produsert på 1600-tallet. Kruset ble funnet under arkeologiske utgravning i Oslo havn i 2015-2016. Norsk Maritimt Museum
